Funnet av det sanne kors

I år 326 e. Kr. fant dronning Helena, mor til Konstantin den store, en av kristendommens absolutt største klenodier. 

Dronningen hadde reist til Jerusalem og bedt innstendig til Gud om å bli vist korset Jesus hadde hengt på. En guddommelig ild sprang opp, og retningen på røyken ledet dronningen til stedet der korset lå begravet. Den takknemlige dronningen tente flere bål for å feire det eksepsjonelle funnet. 

Korset ble så oppbevart av patriarken i Alexandria, som i middelalderen ga den etiopiske keiseren Dawit (1382-1413) en del av klenodiet (båndet mellom den koptiske patriarken og den etiopiske keiseren var sterkt, særlig da kristne Dawit ledet flere militærekspedisjoner inn i muslimsk egyptisk territorium). 

Legenden om dronning Helena, enten den er sann eller ikke, danner utgangspunkt for en av Etiopias største religiøse høytider, Meskel eller 'Finding of the True Cross', som hvert år feires den 26. og 27. september. 

Morgenen den 26. september er det feststemning i Addis Abeba. På gaten selges bunter med avskåret, ferskt gress som folk strør på gulv i hjem og på arbeidsplasser. Langs veiene ses spisse høystakker, såkalte demera-er, som skal settes fyr på i løpet av kvelden - til minne om ilden og røyken som rettledet dronning Helena den gangen for 1690 år siden. 

Sikkerhetstiltakene ved Meskel-plassen er svært strenge dette året. Årsaken er 'oppfordringer til vold', ifølge vennen min Assefa, i sosiale medier. Etiopia har vært sporadisk rystet av uro det siste året. 'Sosiale medier er ikke bra for dette landet', kommenterer Assefa - 'når jeg leser tingene som står på Facebook, ser jeg bare krig.' 

Likevel går seremonien sin gang uten avbrytelser, ledet av patriarken for den etiopiskortodokse kirken. Ulike prosesjoner går i tog rundt Meskel-plassen. Så, når mørket faller, settes det fyr på demera-en. Hver bevegelse i det gigantiske bålet fremkaller jubel i folkemengden. 

Dagen etter er gatene stille og folketomme. De fleste har tatt på seg hvite klær og gått i kirken. Gater er pyntet med girlandere i det etiopiske flaggets farger. Vannet i en rennestein er rødt, legger jeg merke til - noen må ha slaktet en sau eller en okse.

En del folk har også gått til Meskelplassen for å samle hellig aske fra gårsdagens bål. I titiden er haugen med aske praktisk talt borte. Folk bøyer seg ned og skraper det siste sotlaget fra asfalten for å lage kors i pannen. En mann kommer med aske fra en annen demera som han strør ut i bålsirkelen - det er for galt at folk skal komme hit til tomt bord. 

Til tross for at denne dagen er en typisk familiedag, er det lett å finne selskap. Vennen min Abebe fra Gondar dukker opp. I Bole rusler vi forbi et lagerhus hvor et titalls menn holder fest på tomme bruskasser - noen i dress, noen i turban, noen i slitte dongeribukser. De stanser oss, inviterer oss ned på en bruskasse og stikker St. George-øl i hendene våre. Meskel er for alle, også ferensji-er fra fjerne land.