søndag 4. september 2016

Takk for turen, Mussolini

Etiopia regnes for å være et land som ikke ble utsatt for europeisk kolonisering - men dette betyr ikke at forsøk på å kolonisere landet ikke ble gjort.

I 1889 underskrev keiser Menelik II en avtale med Italia uten å kjenne innholdet i den italienske versjonen, som skamløst nok skilte seg fra den amhariske oversettelsen på viktige punkter. Avtalen la til rette for at Etiopia skulle bli et italiensk protektorat.

Da keiser Menelik skjønte at han var blitt lurt, tok han opp kampen. Italias invasjon av Etiopia ble effektivt stoppet med Adwa-slaget i nordlige Etiopia i 1896. (Mange gir æren for dette til Meneliks kone, den handlekraftige, mistenksomme og konfronterende keiserinne Taitu.) Slaget ved Adwa var et sjeldent eksempel på europeisk militært nederlag i subsaharisk Afrika på den tiden. Mens resten av det afrikanske kontinentet ble delt mellom Storbritannia, Frankrike, Belgia og Tyskland, forble Etiopia et uavhengig keiserrike.

Men Mussolini gjenopplivet drømmen om et italiensk Etiopia, og okkuperte landet mellom 1936 og 1941.

Utsikt fra Andenet

Båten Andenet ('enhet' på amharisk) het en gang St. Nikolas, St. Maria eller noe annet katolskklingene - ingen i dagens mannskap er helt sikre på hva det opprinnelige navnet var. Men alle er enige om at båten ble brakt til Tanasjøen, Etiopias største innsjø, av italienerne i siste halvdel av 1930-årene. Kanskje fraktet den våpen og annet gods som skulle bistå okkupasjonen; kanskje patruljerte den kysten og øyene på utkikk etter fiender.

Da italienerne ble overmannet av britiske styrker og så seg nødt til forlate Etiopia i 1941, fylte de båtene sine med sand og kampesteiner og senket dem til bunnen av Tanasjøen.

Men, overraskelse: den etiopiske staten fikk heist båtene opp igjen og tatt dem i bruk.

Tre slike båter, gjenoppstått fra de døde, tråler i dag Tanasjøen med last og mennesker: Andenet, Tatek og Limalimo.

Den stolte kapteinen av Andenet forteller meg at den gjenoppståtte båten har gått i skytteltrafikk på Etiopias største innsjø i et halvt århundre.

Bryggen i K'Unzila. Mange av steinbryggene på Tanasjøen ble bygd av italienerne under okkupasjonen. 

Båten legger ut fra havnebyen Bahir Dar rett etter soloppgang. Jeg er heldig og får sitte i styrerommet sammen med kapteinen og deler av mannskapet. Kapteinen er en eldre mann med et smalt, fint ansikt, krusete hår og mørkeblå uniformsjakke. Han dreier på det italienske, malingsavflassede trerattet med store bevegelser, og styrer oss ut på sjøens gyllenbrune vann.

En hjelpegutt bøyer seg ned bak kapteinens stol og plukker opp en løs kortstokk fra gulvet.

Et par timer går.

Båten legger til på øyer og i små landsbyer på fastlandet. Noen stopp er bare på fem-ti minutter, så passasjerer kan stige av og på. Andre steder skal det losses og lastes. Kartonger og dunker med byvarer bæres av, mens brennved, geiter og papyruskanoer bæres på.

Papyruskanoer brukes fremdeles av fiskere på Tanasjøen. Måten de er bygget på, antyder ifølge det etiopiske turismekontoret en forbindelse mellom Tanasjøen og oldtidens Egypt. Thor Heyerdahl brukte papyrus fra Tanasjøen i konstruksjonen av en av båtene sine, 'Ra'.

Papyruskano - som i oldtidens Egypt?

På øya Dek, i midten av sjøen, stiger en ung mann ved navn Habtamu på båten. Han har tilbrakt de siste to ukene i et kloster på øya. Tanasjøen har mer enn tjue middelalderklostre, mange av dem grunnlagt så tidlig som på trettenhundretallet. Kristendommen ble proklamert statsreligion i Etiopia allerede i det fjerde århundre etter Kristus, og den etiopiskortodokse kirken spiller fremdeles en viktig rolle i mange etioperes liv.

Ortodokse etiopere har fastet i to uker, før en høytid til minne om Jomfru Marias himmelfart. De har avholdt seg fra å innta mat eller drikke før klokken tre hver dag, og har fullstendig unngått kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter. Denne dagen, 23. august, er fasten over. Siden Habtamu kommer fra landsbyen K'Unzila på fastlandet, hvor vi ankrer opp for natten, tar han meg like godt hjem til seg på festmåltidet: injera med kjøtt og fisk, usøtet yoghurt, og brennevin.

Andenet i K'Unzila

Du skal ha flaks - noen vil si uflaks - for å krysse Tanasjøen med en av de italienske båtene. Vanligvis gjør de større og mer moderne båtene Nigat og Yetananesh den ukentlige ruten mellom havnebyen Bahir Dar og utposten Gorgora. Sistnevnte båt er ifølge Wikitravel  fra Bremen, årgang 1964, og ble i sin tid delt opp i sju deler for transporten til Tanasjøen.

Jeg må innrømme at jeg ikke var overlykkelig da jeg så oppskrapte, lille Andenet for første gang og skjønte at det var den, og ikke Yetananesh, jeg skulle tilbringe to dager på. Men da jeg hørte båtens historie, fikk følelsene mine motsatt fortegn. Å reise med en båt fra tiden rundt andre verdenskrig, trukket opp fra en sjøbunn i Etiopia og blåst liv i på ny, til glede for flere generasjoners passasjerer, må vel anses for å være ganske spektakulært gjenbruk.

Hva skal jeg si - takk for turen, Mussolini?

Lossing og lasting, sett fra Andenet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar