Englebyen

Mot slutten av 1100-tallet fikk den kristne etiopiske kong Lalibela (1185-1225) en guddommelig visjon: han skulle skape kirkebygg ingen hadde sett maken til. Arbeiderne skulle begynne på blanke berget og hogge seg nedover til de hadde en frittstående steinblokk, og av denne steinblokken skulle de meisle ut en kirke, komplett med søyler, gallerier, vinduer, trapper, kors og alt som ellers hører til.

De elleve steinkirkene i landsbyen Lalibela, som fikk navnet sitt etter den visjonære kongen, tok ifølge legenden form i løpet av bare tjuetre år. 'Det finnes to synspunkter på hvordan det skjedde: det åndelige og det arkitektoniske', forteller guiden min meg. 'Ifølge det åndelige perspektivet fikk kong Lalibela hjelp av engler med å lage kirkene. Ifølge det arkitektoniske perspektivet var det førti tusen arbeidere, lønnet med gull, som laget dem.'

'Og hvilket perspektiv tar du?' spør jeg. Guiden Muchaw ler og sier 'begge'. Det var førti tusen arbeidere som jobbet, men det var også engler som hjalp til!

Tviler du på at disse massive steinbygningene kunne ta form i løpet av bare tjuetre år? Det finnes til og med en kirke - Bet Abba Libanos - som ble skapt på bare én natt! kan lalibelere fortelle deg.

Historien du hører oftest i Lalibela, er at kongen med samme navn hadde sett seg lei på at folk døde under pilegrimsferden til Jerusalem. Den hellige byen var blitt erobret av muslimer i 1187, og reisen til det lovede land var i seg selv svært farefull. Den gode og kloke kongen bygde derfor et 'andre Jerusalem' i sin egen landsby. Fra nå av dro folk på pilegrimsferd til Lalibela, stedet med de makeløse kirkene. Her er tomme graver som skal forestille gravene til Abraham, Isak og Jakob; her er en representasjon av Adams grav; og gjennom landsbyen flyter en elv som heter Jordan. Hvilken troende etiopier behøver å dra til Israel når et helt lite Israel finnes i Etiopia?

De monolittiske og semimonolittiske kirkene gjør et enormt inntrykk, og alle er unike. Noen er utførlig utsmykket med meiselen, andre så grovt tilhogget at du kan tenke at 'der falt meiselen for ni hundre år siden!'. Her er originale dører i oliventre, gamle gonger av basaltstein, gallerier, et oblatbakeri, inngangen til kong Lalibelas sovekammers og et gjemmested for et sju kilo tungt gullkors, for å nevne noe. Kirkene, gangene og de underjordiske tunnelene mellom dem er spekket med symbolikk. En smal inngang representerer den smale stien til himmelen, mens en bekmørk tunnel (som du skal snuble deg gjennom uten lommelykt) symboliserer helvete. Av de mange hulrommene i steinveggene rundt kirkene er noen graver, andre hjem til eneboere og voktere. Steintrappetrinn og søylebaser er blankslitte etter ni hundre års fotsteg og berøringer. Det beste av alt er at kirkene fremdeles i høyeste grad er i bruk og betjenes av nesten tusen prester og diakoner. Under religiøse høytider - som det er mange av - ser du hvitkledde troende strømme til og fra med askekors i pannen og bibelen på det hellige språket ge'ez i hånden.

Den mest berømte av de elleve kirkene er St. George-kirken, formet som et gigantisk gresk kors. Drakedreperen kom angivelig til kong Lalibela i en drøm og ba om at den siste kirken skulle bygges i hans navn. Denne kirken har et avløpssystem, forteller guiden Muchaw og peker på en takrenne: Til tross for ufeilbarlig englehjelp hadde den kloke kongen lærte av de tidligere kirkenes mangler, og St. Georg-kirken er den eneste kirken i Lalibela som ikke trenger beskyttelse av et aluminiumstak i dag.

Det er på sin plass å nevne at kristendommen ble statsreligion i Etiopia omkring år 340 etter Kristus.* Etiopia er dermed den nest eldste kristne staten i verden, etter Armenia. 

Jeg slutter meg til ordene til den portugisiske oppdagelsesreisende Francisco Alvares som besøkte Lalibela i 1521. Han skrev: Jeg tar meg i vare for å skrive mer om disse bygningene, for det forekommer meg at jeg ikke skal bli trodd, om jeg skriver mer ....

* Kristendommen ble innført av Ezana, den første kristne kongen av Axum-riket.