torsdag 4. februar 2016

Drømmen om å bli et turistland

Ikke bare har man som turist en helt spesiell status i Tsjad - den tsjadiske staten har også de siste årene investert tungt i å markedsføre landet som turistdestinasjon.

Jeg har allerede skjønt det i forbindelse med den målrettede jobbingen mot å innskrive steder på Unescos verdensarvliste, en prosess jeg er godt kjent med fordi jeg i N'djamena bor hos vitenskapsmannen som leder den aktuelle forskergruppen. 

Men jeg skjønner det for alvor når jeg blir invitert til å overvære Den Internasjonale Festivalen for Sahariske Kulturer.* Festivalen arrangeres for tredje gang på rad, er institusjonalisert ved dekret og skal lanseres hvert år den 23. januar på skiftende steder i Tsjad. Denne gangen er det Amdjarass, presidentens hjem(lands)by i Ennedimassivet i nordøstlige Tsjad, som iscenesetter festivalen. 

Festivalen tiltrekker seg fem tusen tsjadere ... og et trettitalls turister! De fleste av disse sistnevnte er ikke turister heller, men dokumentarfilmmakere, nasjonalparkeksperter, fotografer som sender filmende droner over fjellmassivene, en tidligere krigskorrespondent som dekket krigen mellom Tsjad og Libya på åttitallet, en mann som driver med dromedarløp i Frankrike, to franske borgermestere og en kjent fransk skuespiller, for å nevne noen ... Et militærlastefly av typen C-160 Transall frakter de fleste av oss fra N'djamena til Amdjarass og sparer oss for en todagers reise på landejorden. 

Åpningen av Den Internasjonale Festivalen for Sahariske Kulturer i Amdjarass, presidentens hjemsted

På tsjadisk side kommer en rekke statsråder og høytstående representanter for regjeringspartiet Le Mouvement patriotique du Salut (MPS), så vel som berømte musikere og komikere. Sultanen av Iriba kommer til hest fra nabosultanatet, akkompagnert av hundrevis av ryttere på hester og kameler, mens sultanene av Kanem og Baguirmi kommer langveisfra for anledningen. Det er en massiv tilstrømning av folk ikke bare fra regionen, men fra hele landet, så vel som delegasjoner fra nabolandene Sudan og Kamerun. President Idriss Déby følger angivelig det hele fra det kremhvite palasset sitt i denne forblåste byen med tomme hus som knapt har en permanent befolkning, men fylles og tømmes med presidentens tilstedeværelse eller fravær ...

Festivalen går av stabelen mer eller mindre løst organisert, som så mye i Tsjad. Programmet er skrevet i sand mer enn hugget i stein, og utsettelser og avlysninger vitner om en kultur der klokken ikke betyr så mye. 'Turistlandsbyen', som er satt opp med hytter av stråmatter og oljetønner gravd ned i sanden til toaletter, er imidlertid godt organisert. Kamel- og hestekappløpene er nydelige å se på når vinden løyner, og president Idriss Déby slipper oss helt innpå seg når han deler ut førstepremien til vinnerne. 


Hva er så utsiktene for å få turistland-drømmen oppfylt? Det er ikke akkurat noen hemmelighet at turismen i Sahel sliter siden Den Arabiske Våren med påfølgende destabilisering av Libya og borgerkrig i Mali. Tsjads naboland i sør, øst og vest er dessuten alle ustabile, og Tsjad har selv vært angrepet av Boko Haram i hjertet av hovedstaden. To dager før åpningen av festivalen drar president Idriss Déby på et hastemøte til Burkina Faso i forbindelse med angrepet på Splendid hotell og Café Cappuccino i Ouagadougou bare dager tidligere. Gisseldramaet på Radisson Blu i Bamako 20. november i fjor gjorde heller ikke noe for å forbedre Sahels image blant vestlige, selv om Mali har vært uaktuelt som turistdestinasjon i flere år nå.

Generaldirektøren for det tsjadiske turismekontoret nevner i åpningstalen sin at festivalen arrangeres under 'stort alvor.' Politimenn med hunder og soldater med mitraljøser i utkanten av festivalområdet vitner om dette. Under utflukter i det nakne og nydelige landskapet øst for Amdjarass finner vi splinter av RPG-rakettdrevne granater, sannsynligvis fra krigen i Darfur ifølge krigskorrespondenten. Vel, kan man ignorere dette bakteppet av krig når man reiser i nordøstlige Tsjad? Kanskje ikke - men så er det også desto mer imponerende at Tsjad fremstår som en øy av orden i en region ellers preget av kaos. Potensialet for turisme er enormt i Ennediørkenen, som er spekket med dramatiske canyons, unikt dyreliv (blant annet ørkenkrokodiller) og kan skilte med noen av Sahels vakreste hulemalerier. 

Denne årlige festivalen, som åpenbart mobiliserer enormt med sparsomme ressurser, blir etter alt å dømme betraktet som en langsiktig investering. Tsjad er fremdeles en uoppdaget perle for de fleste, men fortjener å bli trukket frem som et av de mest stabile landene i Sahel i dag. Er det Ennediørkenen du drømmer om å reise til vil jeg bare si, Go for it!

Kamelkappløp utenfor Amdjarass, overvært av republikkens president
Suvenirselger i Amdjarass holder opp en lapp med navnet sitt
Militærlasteflyet som skysset oss til Amdjarass

* Festival International des Cultures Sahariennes (FICSA). For mer informasjon: contact@lasaharienne.org, www.lasaharienne.org eller Office Tchadienne du Tourisme (OTT) tel. +235 99 93 37 24. 

2 kommentarer:

  1. Spennende lesing om et land man sjeldent hører noe om, i grunn! Ennediørkenen ser bare helt vanvittig flott ut. Jeg lurer litt, hvordan går man i grunn fram for å organisere en reise til Tsjad? Burde man kontakte turistkontoret for tips og hjelp med blant annet transport, overnatting, utflukter og lignende?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!

      Takk for kommentar! Ja, Ennediørkenen er noe for seg selv, og absolutt et verdig feriereisemål.

      Siden det er logistisk vanskelig (eller umulig for de fleste av oss) å reise rundt i nordlige Tsjad, som for det meste er ørken, på egen hånd, er det best å la et reisebyrå arrangere alt for deg. Jeg ville absolutt ha kontaktet det tsjadiske turismekontoret (tel +235 99 93 37 24) for info om hvilket reisebyrå du bør velge. Resepsjonistene snakker engelsk og er veldig hyggelige. Tchad Evasion organiserer turer til Tsjad, epostadressen deres er tchad.evasion@intnet.id. Men turismekontoret vil kunne gi deg noen alternativer og råd om hvilket byrå du bør velge. Den vanligste sesongen for å besøke Ennediørkenen er for øvrig desember/januar, da er det kjølig i været.

      Slett