mandag 7. desember 2015

De uangripelige

Vi kan like gjerne si det høyt: Noen mennesker havner aldri i fengsel. Noen mennesker blir aldri bøtelagt, mister aldri jobbene sine, blir aldri kroppsvisitert eller får bilen sin ransaket selv i disse Boko Haram-tider. Det er bred enighet i Tsjad om at det finnes folk som er 'uangripelige', og at andre regler gjelder for dem, eller ingen.

Nærmere bestemt dreier det seg om presidentens slekt eller folkegruppe, som her ikke skal nevnes ved navn, og en liten politisk elite med diplomatskilter på bilene. 

Jeg tenker på det når jeg sitter i baksetet på en Toyota Hilux i savannelandskapet sør for N'djamena og observerer en direktør som holder et haglegeværløp ut av bilvinduet. Det er så typisk, egentlig: En rik mann som kommer unna med alt. Han nipper til et glass whisky med isbiter i mens han speider etter byttedyr, før han gir tegn til sjåføren om å stoppe. Kruttlukta river i nesen når skuddet går av. Direktøren skyter fem perlehøns og en fasan på turen, bytter som blir sanket sammen og avlivet med kniv av raske hjelpere.

'Jeg var en jeger', sier direktøren humoristisk - 'nå kalles jeg en krypskytter! Men jeg er ikke en krypskytter, for jeg tar kun det nødvendige. Av ti perlehøns tar jeg bare to...' 

En .22 Long Rifle ligger ubrukt i baksetet. For større byttedyr må man dra lenger ut, hvor man kan finne gaseller og kragetrapper, ifølge direktøren. En kragetrappe er en stor og sjelden fugl som er fredet - 'Dreper du en kragetrappe i dag, er det som om du har drept en oberst i hæren!' legger han til. 

Plakat i Goré, Tsjad

Er direktøren uangripelig? lurer jeg iblant. Det virker nesten sånn. Bøtene og fengselsstraffene for krypskyting i Tsjad er ganske avskrekkende. Det er blant annet derfor dyrebestanden i nasjonalparken Zakouma øst i landet har kunnet ta seg opp, beskyttet av hard hånd. Men direktøren som ofte kombinerer sjenerøse pikniker i sitronhagen sin utenfor N'djamena med jaktbilturer i omegn virker ganske ubekymret ved tanken på bøter og fengsel. Han er et velkjent offentlig ansikt, direktør for et statlig organ, bror av en statsråd, med uante og utvilsomt solide politiske forbindelser...

'Finnes ikke uangripelige folk overalt?' spør en ung tsjader meg. 'De finnes i hvert fall i Frankrike og USA, som er land man refererer til...'

Ved sideelv til Bahr Sara, Manda, Tsjad

Å drive med krypskyting foran gjester på en weekend er naturligvis bare ett av mange uttrykk for uangripelighet. En av de mest kjente uangripelige i Tsjad er presidentens lillebror, som var generaldirektør for tollvesenet fra 2008 til 2015 og angivelig utnyttet denne stillingen til å underslå enorme summer. Lillebror ble avsatt av presidenten for bare noen uker siden etter å ha gått over streken (som man altså får inntrykk av at finnes - enkelte mener likevel at det kun er et spill for galleriet før valget til neste år). Lillebror ble varetektsfengslet og skal etterforskes for korrupsjon, men symbolsk, etter manges mening. Ingen vil i hvert fall overraskes om han om kort tid er på frifot igjen ... og innehar en ny høy stilling i det offentlige ...

Presidentens eldste sønn var den mest uangripelige av alle. Folk sier at han kjørte rundt på tokt i den tsjadiske hovedstaden selv på høylys dag. Når han gikk inn på en bar med de væpnede livvaktene sine, sa han, 'Ingen rører seg!' og plukket ut de jentene han hadde lyst på. Skjebnen ville det slik at han ble drept i Frankrike i 2007 av vinningskriminelle, og nå er det ingen som utnytter uangripeligheten sin i samme målestokk, i hvert fall ikke like åpenlyst.

Presidenten har selv kommet med bønner til de uangripelige: 'Slutt å stjele! Dere har stjålet altfor mye', sa han under 1. desember-talen sin i fjor. Han nevnte ikke navn, men alle skjønte at det først og fremst var sin egen familie og vennekrets han snakket til. 

Hvorfor kan ikke presidenten bare sette foten ned for dem som for resten av folket? kan man lure. Men å stille en lillebror, våpenbror, sønn eller kompis for retten her hvor familie og bånd er alt, kan bety politisk undergang. To av presidentens egne nevøer ledet et væpnet opprør mot onkelen sin på 2000-tallet, og greide nesten å velte ham med invasjonen sin av hovedstaden i 2008. Og det er jo bånd av et eller annet slag mellom dem alle, hele denne tett sammenknyttede tsjadiske eliten ...

Jeg tror ikke egentlig at direktør X, min vert for dagen, skyter sjeldne kragetrapper på jaktturene sine; såpass gangsyn ser han ut til å ha. Men skulle han gjort det, er jeg ganske sikker på at han ville ha kommet unna med det - han er jo tross alt den han er!

Soldat som vokter Manda nasjonalpark, Tsjad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar