tirsdag 8. desember 2015

Da makaroni kom til Tsjad

Ikke for å være melodramatisk, men jeg tror det neppe er en overdrivelse å påstå at en kulinarisk tragedie er i ferd med å utspille seg i Tsjad. Noe à la Grandiosa i Norge, men hakket verre, fordi det ikke er studenter, men husmødre og familiefedre som ser ut til å være forført.

Problemet er, kort oppsummert, at folk har lagt sin elsk på makaroni!

Jeg har nytt mye gjestfrihet i Tsjad, og gjestfrihet innebærer å dele måltider, så jeg vet akkurat hvilken ufortjent stor plass makaroni har kommet til å få i det tsjadiske kostholdet. I Fitine, Ngori, Salal, Kouba Oulanga, Zouar, Bardaï og mange andre steder - makaroni hver dag! Dag ut og dag inn! 'Du ble italiener', kommenterer en tsjadisk venn av meg når han hører om min kulinarisk ensartede reise over tusenvis av kilometer fra Tsjadsjøen til Tibestifjellene i fjor.

Jeg synes ikke dette er en treffende sammenligning. Sannheten er at italienere ville ha grått om de så hvordan tsjadere spiser makaroni. For mens makaroni er et tilbehør i Europa, spiser tsjadere det som en hovedrett. Makaroni med masse olje og litt tomatpuré i, kanskje en liten kjøttbit på toppen... Makaroni med sukker og litt smør i... Makaroni til middag, frokost og lunsj... Makaroni variert med... spagetti. Som om den ulike formen gjør spagetti og makaroni til to ulike ting!

Spagettiverksted opprettet av IOM i Kouba Oulanga, Tsjad

Noen skylder på at tv og indiske såpeserier gjør husmødre late (dette gjelder først og fremst husmødre i N'djamena). Kvinner jeg forsiktig har frittet ut har sagt at makaroni er lettvint å lage og vanskelig å kritisere, da det ikke svir seg fast i kjelebunnen. Om du lager ris tre dager på rad, så vil du få høre det, men makaroni glir av en eller annen grunn ned hos alle, og på ubestemt tid...

Tyngst veier kanskje forklaringen om makaroniens oppfattede overlegenhet. Det er litt med makaroni som med baguetter: Folk tror av en eller annen grunn at det er bedre. Selv om makaroni er billig, er det dyrere enn mais og hirse, som tradisjonell boule lages av. Dermed har det blitt slik at de velstående spiser makaroni, mens de fattige spiser boule, ifølge tolkningen til mange tsjadere jeg har snakket med.

Det er imidlertid en sør/nord-distinksjon i makaronisaken, som med nesten alt i Tsjad, og sydister har ikke trykket makaroni til hjertet slik nordister har gjort. For de sistnevnte virker det iblant nærmest som en prinsippsak. De sverger til makaroni som om det var noe uovertruffent, og de av dem som er bosatt i sørlige Tsjad spiser ofte som om de fremdeles befinner seg i ørkenen der fisk, frukt og grønnsaker ikke eksisterer.

Lastebil fra Libya i Mao, Tsjad (oktober 2014)

Hvor matvaren kommer fra er lett å lede seg frem til. Det er den transsahariske handelen med Libya som har gjort makaroni populær i Tsjad. Lastebiler bringer makaroni i bøtter og spann fra Libya til tsjadiske byer som Zouar, Faya, Mao og Moussoro. Goraner og toubouer er (ifølge etniske generaliseringer som er så vanlige her) kjent for å ikke gjøre stort ut av mat fra før, ja, behandle mat som noe de er hevet over - så kanskje det ikke er rart at makaroni skulle få fotfeste nettopp blant dem.

Hva spiste folk i nordlige Tsjad før makaroniens kommen? har jeg ofte lurt på når jeg - uendelig mange ganger, føles det som - har beriket måltidet med en boks sardiner. Svarene jeg har fått er kamelmelk, kamelkjøtt, og dadler. Tradisjonell spagettimaking eksisterte også, antagelig siden italienernes okkupasjon av Libya, en prosess som bevarte mer av melets næring. 

Bak makaroniens massive inntog ligger den dypere ideen man dessverre regelmessig støter på i utviklingsland, nemlig ideen om at det som kommer utenfra, er bedre. Slikt blir det kulinarisk tragedie av!

Foran restaurant i Gos Beida, Tsjad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar