De rundlurte terroristene: Skråblikk på Paris fra Tsjad

Livet rundt Tsjad-sjøen er ikke hva det en gang var. Fra et overflateareal på 25.000 kvadratkilometer i 1963, har innsjøen krympet til 2,500 kvadratkilometer i dag.* Av de fire landene som omkranser sjøen - Nigeria, Niger, Kamerun og Tsjad - er det bare Kamerun og Tsjad som nå har en betydelig vannstand også i tørketiden. Tretti millioner mennesker er direkte avhengige av sjøen for sin overlevelse, men det blir stadig vanskeligere å livnære seg av tradisjonelle yrker som fiske, jordbruk og kvegdrift, grunnet uttørring. For mange lokale ungdommer vil klimaendringer gjøre det umulig å følge i foreldrenes fotspor. Mange av dem har i tillegg liten eller ingen formell utdanning. Og de er lut fattige. Hva skal de gjøre? Mye tyder på at Boko Haram bruker økonomiske incentiver i rekrutteringen av krigere - og at det er vellykket. 

Og det er ikke vanskelig å se at Boko Haram kan være et rasjonelt valg for en arbeidsløs, inntektsløs ungdom i Tsjadsjøområdet, når vedkommende plutselig blir tilbudt penger og ressurser. 

Men hvorfor i all verden, spør en tsjadisk musiker som jobber på posthuset i N'djamena meg, vil europeiske ungdommer som lever i stabile, utviklede, rike samfunn, som har ALT, gå hen og bli terrorister? 

Sannelig om jeg vet. Kanskje er det så enkelt som dette: Mennesket lever ikke av brød alene. Ett sett av problemer erstattes av et annet. Er det ikke smør og brød, så er det stigmatisering og utestenging. For det synes åpenbart at man må ha et eller annet problem i livet, og ganske alvorlig også, for å bli terrorist. 

Frykten for terror er like sterk i Sahel som i Frankrike. I Tsjad ble ti medlemmer av Boko Haram dømt til døden i en lukket rettssak den 28. august, funnet skyldige i dobbeltangrepet som rammet den tsjadiske hovedstaden i juni, og useremonielt skutt på en en skytebane nord for N'djamena dagen etter. Det er slik Tsjad hanskes med Boko Haram - med fast hånd. Litt for fast, synes vi europeere i landet. Men det er mye som står på spill. Hvis Boko Haram seirer, vil ungdommen i Tsjadsjøområdet aldri få den utdanningen som kan tillate dem å skaffe seg alternative levebrød. Ikke bare vil de fortsette å være fanget i en ond spiral av minkende vannressurser og økende fattigdom - de vil også være sårbare for Boko Harams indoktrinering. Man er et lett bytte når man ikke har gått gjennom systemer som lærer en kritisk tenkning.

Jeg husker en ung gutt, sikkert ikke mer enn fjorten-femten år gammel, si på statskanalen Télé Tchad at han var blitt fortalt at han ville komme til Paradis om han ble med i Boko Haram. Så smart og økonomisk fra Boko Haram sin side... for hvem vil ikke dit? Og hvor mye sparer ikke slike løfter terrororganisasjonen for, rent pengemessig?

Det er vel først og fremst i Paradis at den saheliske og europeiske terroristen møtes: De lokkes begge med et illusorisk Paradis der massemordere behørig skal belønnes... av Den Allmektige! En utrolig tanke. Religiøse terroristers verdensbilde, der den viktigste delen utspiller seg i det hinsidige, gjør selvmordsaksjoner til rasjonelle handlinger. Terroristene tror på en lønn for tort og svie. De er en slags materialister, og egoister, til tross for at de begår den ultimate uselviske handling, nemlig å utslette eller være villig til å utslette seg selv. 

Spørsmålet fra min tsjadiske musikervenn er pertinent: Hvorfor i all verden vil europeiske ungdommer som lever i stabile, utviklede, rike samfunn, som egentlig har ALT, gå hen og bli terrorister? Fra det saheliske ståstedet er den europeiske terroristen svært vanskelig å forstå. Ingen sult presser europeisk ungdom til å slutte seg til fundamentalistiske nettverk. Og fornuftige folk vet jo at den himmelske lønnen for terrorisme aldri kommer. Omar Ismail Mostefai og dere andre som snart vil få navnene avdekket via en eller annen løsrevet tann eller finger: Dere har blitt så innmari lurt - og dere levde ikke engang desperate liv! 

Mann med gjeterhatt på et marked i Diffa, Niger.
Diffa har vært angrepet av Boko Haram flere ganger i 2015

* Se Environmental Degradation, Climate Change and Conflict: The Lake Chad Basin Area, av Ayo Obe, Crisis Group, 27. oktober 2015