søndag 12. juli 2015

Når lykken ligger i en baguette

Det er så typisk i Tsjad: Noen dukker opp i en liten landsby etter en reise. Med seg har vedkommende baguetter. Lange og lyse og urbane, om enn sammenklemte og til tider oppsmuldrede. 

Du stiger på en buss og legger merke til at nesten alle passasjerene har en pose baguetter på fanget, som de prøver som best de kan å beskytte under omrokkeringer og utkommanderinger.

På busstasjonene i de store byene selger baguetter som varmt hvetebrød, fem i posen, for tusen franc. De er det siste folk kjøper før de stiger på. 

Baguetter er den naturlige gaven når folk forflytter seg fra byen til landsbygda. Ikke at brød ikke finnes på landsbygda, også ... men tsjadere har en idé om baguettens suverene overlegenhet. 

I ørkenbyen Faya lar jeg meg forundre over dette for første gang. Baguettene verten min har hatt med fra Moussoro - i posevis - begynner å få grønne muggflekker, men vi spiser dem fremdeles. Verten min lar seg ikke lokke av de ferske brødene hos kamelkjøttselgerne så lenge han har baguetter på lager. I Ngori lenger sør tilbys jeg flere dager gamle baguetter fra N'djamena, 'de bonne qualité', 'av god kvalitet', insisterer verten. Jeg vil da mye heller ha et rykende ferskt lokalbrød enn en langreist, muggen baguette! Men tsjadere ser ikke tingene på den måten. For dem er baguetter noe luksuriøst, og det minste du kan gjøre når du forflytter deg fra en større by til landsbygda, det er å ta med baguetter.

'Har du ikke med deg brød (les: baguetter) fra reise, så er det som om du ikke har reist', forklarer vennen min Frédéric meg. 'Har du derimot med deg brød som du deler ut, så vil alle være fornøyde. Alle liker jo brød! Når det begynner å bli muggent legger folk det ut i sola så det blir hardt og tørt og de kan dyppe det i teen.'

Hvorfor foretrekker folk baguetter fremfor lokalbrød? lurer jeg. Frédéric mener det er fordi baguetter er det originale brødet. Alt annet er kopier.

Noen sier enkelt at 'det er fordi baguetter ikke finnes på landsbygda'.

Jeg må innrømme at jeg er litt glad i Super Loaf fra Abeche med den bisarre næringsdeklarasjonen: 25% kalsium, 25% magnesium, 25 % jern, 25% sink, 25 % fosfor, står det på emballasjen. To av vennene mine var så imponerte over dette - nå da de har begynt å sette næringsverdi på brødet, ja, da er vel Tsjad i ferd med å gå utviklingens vei!

Uansett har jeg endelig fått med meg hva tsjadere setter pris på - hva som smelter hjertene deres mer enn blomster og sjokolade. 

Og på busstasjonen i Sarh, med de tropiske skogene i sør i kikkerten, gjør jeg som alle andre: Jeg kjøper en diger pose baguetter. 

Brødbakere, Sarh, Tsjad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar