tirsdag 21. april 2015

På bøffelstier i Zakouma nasjonalpark (Tsjad)

Å besøke Zakouma nasjonalpark gikk med et skrik. Etter mange uventede avstikkere i Sila-provinsen var visumet mitt farlig nær ved å gå ut, og det så ut til at jeg bare måtte haste til mer sentrale deler av landet uten å se meg verken til høyre eller venstre. 

Myndighetene i Amm Timan syntes imidlertid det var ille at en turist bare skulle reise gjennom provinsen deres uten å besøke nasjonalparken, som er en av Tsjads stoltheter. Viseguvernøren av Salamat-provinsen sendte følgelig ut en radiomelding til alle administrative og militære myndigheter på strekningen Amm Timan-Sarh om å fasilitere gjennomreisen min selv etter utløpt visumdato. (Det er ikke så mange land som gjør slikt for turister, men Tsjad er eksepsjonelt på så mange måter!) Ikke bare dét: Turismedepartementsutsendingen forhandlet frem haik for meg til parken med en militærbil. Det er ikke lett å finne transport til en nasjonalpark med mindre man er på en organisert tur eller har mye mer midler enn hva jeg har, og da transportproblemet var løst lot jeg meg ikke be to ganger. 

Zakouma nasjonalpark i sørøstlige Tsjad representerer et av de siste intakte ekosystemene i det sahelo-sudanske beltet. Parken strekker seg over mer enn 3000 kvadratkilometer. Området ble et reservat i 1958 og en nasjonalpark i 1963. I regntiden er parken stengt fordi veiene forvandles til gjørme. Dessuten migrerer mange dyr nordover i regntiden, ut av parken. Slutten av den tørre sesongen (mars og april) er den beste tiden for besøk, fordi man kan være sikker på å se dyr ved vannkildene. Det er også da temperaturene er høyest og landskapet på sitt mest sprukne og brune.

Det er folksomt ved vannet mot slutten av den tørre sesongen

'Du er bevæpnet til tennene', spøker en militær ved kontrollposten ved utgangen fra Amm Timan. Jeg holder meg fast på planet i selskap med fire soldater. Tre andre sitter i førerhuset. De sier ikke hva misjonen deres består i, men jeg antar at det er å vokte parken mot krypskyttere. Zakouma nasjonalpark har blitt kalt en suksesshistorie i så måte: Krypskytterne som før kom hit i kamelkaravaner fra Sudan tør knapt komme hit mer (eller kanskje de bare drar til Den Sentralafrikanske Republikk i stedet, som i over to år har vært i full oppløsning, med alle mulighetene for malfaiteurs som dette innebærer). 

Landsbyen Zakouma 65 km unna Amm Timan er nasjonalparkens 'hovedkvarter.' Her er en base med kommunikasjonsutstyr, småfly i hangarer, samt befaringsbiler som er åpne terrengbiler med skyggegivende tak. Den sørafrikanske direktøren har elefanter ved huset sitt, ser jeg i forbifarten - den heldiggrisen! 

Sju kilometer unna Zakouma ligger Tinga, hvor turistene bor. Manageren fra Sarh heter Bienvenu, eller Velkommen, et navn som neppe kunne ha passet bedre på en som jobber med turister til daglig. 

På veien til Tinga så vi uten anstrengelse galopperende sjiraffer, og vannbukker hvorav hannen har lange rillete horn. 

På befaring eller vision den ettermiddagen ser vi:

Vannbukker. 

Bubal-antiloper (også kalt hippotragus eller hesteantilope fordi den ligner på en hest).

Vortesvin, opptil flere ganger. 

Mungo, liten og i flukt.

Bavianer med lyserøde rumper, overalt. 

Traner (særlig kjent i Tsjad som statskanalen Télé Tchad sitt emblem), hvis store hvite felter på vingene kommer særlig til sin rett når de letter. 

Gribber og noe som ser ut som marabustorker, med pose under haken, som sitter på toppen av trær i taus relieff mot himmelen. 

Storker, hegrer og fugler jeg bare kan drømme om navnene på. 

Løver i det fjerne - kanskje tre.

Bøfler, hundrevis av dem (parken har elleve tusen ifølge Bienvenu). De begynner å løpe i flokk når de ser oss. Støvet de virvler opp gjør det vanskelig å ta bilder. 

Vi møter også noen forvillede ungdommer fra Amm Timan som forfulgte tyven av en stjålet motorsykkel til en landsby på sørsiden av parken. Så tok de feil vei tilbake og havnet i parken, til sin store skrekk. En av dem er skadet i foten og blør. De er ikke redde for løver - de er redde for at vaktene skal tro de er krypskyttere og løsne ild mot dem, forteller Bienvenu etter å ha snakket med dem på arabisk.

I utgangspunktet virket en medpassasjer fra World Wide Fund for Nature - vi er kun fire på befaring - ganske sur på ungdommene fordi de skremte bort løvene vi var i ferd med å nærme oss. Men etter å ha hørt om deres prekære situasjon går han med på at vi leder dem på rett vei mot Amm Timan. 

Det er mørkt nå. En ugle skvetter opp foran oss i lyset fra billyktene. Bienvenus lyskaster er ødelagt, ellers kunne vi ha sett mange nattedyr, forteller han: Snikekattedyr, pinnsvin, mungo med hvit hale, mungo med svart hale, og hyener, blant annet.

Radiooperatøren Zakaria

Dagen etter har jeg bestilt en spasertur med guide. Radiooperatøren Zakaria kommer i full militærmundur. Gevær, kniv og halvannenlitersflasker med vann i bukselommene. Jeg får ham til å slå av walkietalkien fordi den bråker. 

Jeg hadde trodd det ville være lettere å komme nærmere dyrene til fots enn i bil. Dette viser seg å ikke stemme. Kanskje biler ikke er på dyrenes 'radar' over farer, mens mennesker er det? Bienvenu sier imidlertid senere at det heller skyldes at dyrene er vant til biler på befaring. Folk til fots, derimot, er de mye mindre kjent med. 

Vi kommer likevel over mye spennende. Vi ser bøffelhorn, elefantbæsj og en hyenes hule. Og mengder av ville perlehøns. Vi følger bøflers sti mot elven Bahr Salamat og studerer elefantfotspor som virker som støpt i bakken, fra regntiden da alt var leire. 

Zakaria hiver leirklumper på et lalob heglig-tre for å få frukten til å falle ned. Denne frukten er savannens egne karameller, med et skall du tar av så lett som papir. 

Ved Salamat-elven ligger et titalls krokodiller og solbader. Krokodillehuler pryder breddene av elven på begge sider. De rømmer raskt inn i hulene sine når de ser oss, men jeg ser stadig krokodilleneser i vannet. Zakaria spaserer ubekymret langs vannet og peker på hulene akkurat som om han vil at jeg skal titte inn i dem: Jeg spaserer imidlertid på oversiden av hulene. 'Ikke vær urolig! Du har din beskytter!' påpeker han og rasler med geværet. Jeg lurer på om Zakaria ikke overvurderer sin evne til å beskytte oss mot ville dyr. 'Krokodillene våre er ikke farlige! De spiser bare fisk!' hevder han videre. Det er imidlertid neppe mye fisk i de små pyttene av vann som er igjen nå. Jeg forteller Zakaria om krokodillesjøene Yamoussokro i Elfenbenskysten og hvordan krokodillene der spiste sin egen dyreoppasser, samt en håndfull andre mennesker, for noen år tilbake. Man kan aldri kjenne en krokodille, mener nå jeg.

Krokodillehuler ved Salamat-elven. (Jeg lurer på om Zakaria ikke overvurderer sin evne til å beskytte oss mot ville dyr!)

Zakaria peker stadig inn i buskene og retter oppmerksomheten min mot dyr. Hesteantiloper og vannbukker som stirrer årvåkent på oss. Mungo som piler over savannen. Bøfler som bråsnur og flykter, men også noen få som venter illevarslende på oss. Man må aldri nærme seg en bøffel som venter på en. De er farligere enn løver, ifølge Zakaria. 

'Vennene dine', sier Zakaria om vortesvinene. Jeg liker ansiktene deres, og er det noen jeg har lyst på nærbilder av, så er det vortesvin, men de er som bøflene og står aldri stille etter at de har oppdaget oss. Elefantene, derimot, virker ikke redde for noe. De lar deg slippe tett innpå seg.


Tilbake til Amm Timan sitter jeg på med parkarbeidere som skal til byen for helgen (det er fredag). På veien ser vi stor kudu, som Bienvenu sier er sjelden. 

Det har vært en fantastisk tur, fylt med det som er alles lidenskap her: Ville dyr. Jeg skulle ønske jeg var en rikere turist som kunne bli lenger og legge igjen mer penger, for det fortjener parken virkelig. Det er delvis takket være sin økonomiske avkastning at slike parker kan eksistere. Det rene og flotte hotell Tinga var mye tommere enn det burde ha vært i høysesong. Så besøk gjerne denne parken - som opererer på dyrenes premisser! 

Kontaktinformasjon for de som skulle være interessert i å besøke Zakouma nasjonalpark i Tsjad: 

Parkadministrasjonen:

tingacamp@african-parks.org (henvendelser på engelsk)

assani.habib@yahoo.fr (henvendelser på fransk)

zakoumatourism@african-parks.org (henvendelser på fransk)

Tlf. +235 66 36 91 00, +235 99 97 12 47 


Reisebyråer som arrangerer turer til Tsjad: 

Point-Afrique: www.point-afrique.com

Tchad Evasion: tchad.evasion@intnet.id

RJM Aviation: rjm.aviation@intnet.td

SVS: www.svstchad.com, inf@svstchad.com

MAF: chad-flightbooking@maf.org

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar