søndag 5. april 2015

Kjerringa mot strømmen

En søndag går jeg langs bunnen av den tørrlagte Batha-elven med politikvinnen Delfin. Vi har vært i kirken og ristet kroppene til lyden av kastanjetter. Nå spaserer vi langs elvebunnen tilbake til byen. Delfin skifter fra spisse finsko til sandaler som hun har med seg. Det er stekende hett. Ved noen mursteinmakere ser hun en brønn og trekker opp vann i en svart plastbøtte som hun drikker direkte av. Vannet er leirete, men Delfin virker ubekymret. 'Vi barn av bønder drikker dette', ler hun mot meg.

Det er mye mursteinmaking på den tørrlagte elvebunnen nå. Mursteinmaking og fotballspilling. Elvebunnen hvor vi fløt rundt på håndtrukkede flåter for åtte måneder siden ligner nå bare en lang slette. Delfin har tidligere snakket til meg om Batha-elvens mysterier. Det er en elv som forsvinner fullstendig i tørketiden, da nomaders temporære stråhytter kommer opp og kjerrespor går på kryss og tvers mellom breddene. Delfins venninne kalte det 'et mirakel': Når vannet kommer, kommer det på én dag, og med fisk. Og når vannet forsvinner, er det borte nesten like raskt. Som om det aldri var der! 

Batha-elven munner for øvrig ut i Fitri-sjøen lenger vest, hvor sultanen av Yao holder til.

Flåter, Batha-elven, Tsjad

Noen mursteinmakere begynner å le når vi passerer. Delfin stanser. 'Er det forbudt å gå her?' spør hun. 'Nei ...' Men når vi snur ryggene til, ler de. Delfin stanser og vender seg mot dem. 'Hva er det?' De ler åpenlyst foran oss nå. En av dem sier, 'Vi er Boko Haram.' Delfin ser ut som hun har sett noen uskikkelige smågutter og ikke en gjeng fullvoksne menn. 'Kom', sier hun til meg (jeg lurer i hemmelighet på om hun har tjenestevåpenet sitt i vesken). Hun nærmer seg mennene. 'Dere gjør arbeidet deres, og vi går forbi! Hva er et som forener oss?' Mennene blir stille og vet ikke hva de skal si. 'Ingenting', svarer de til slutt. 'Dere er voksne folk', sier Delfin. 'La vie n'est pas comme ça!' Til slutt sier de khalas og unnskyld. De vil nok tenke seg om to ganger før de ler bak ryggen på forbipasserende kvinner neste gang. 

'De vet ikke at jeg er politikvinne', fnyser Delfin når vi går derfra, 'og de sier at de er Boko Haram ... Jeg kan få kollegene mine til å komme med én gang og hente dem inn!'

Delfin er den eneste kvinnelige politiet i Atti. Ja, i hele Batha-regionen. Jeg møtte henne for første gang i regntiden da jeg kom hit for å se kuer krysse elven på flåter. Delfin er enke og mor til ei jente på ni. Hun forteller at mannen hennes ble drept ved magi for ti år siden av sin egen onkel på farssiden. Mannen jobbet i en NGO og var i ferd med å lykkes, og onkelen var sjalu. Når jeg spør hvordan de vet at onkelen stod bak dødsfallet (for dette er en type historie jeg alltid trekker i tvil), sier Delfin at onkelen sa det selv. 

Det er så mye magi der hun kommer fra, hevder hun: Tandjilé-regionen i sørvestlige Tsjad. Delfin er fra en fattig familie og del av en søskenflokk på fem. Hun er den eneste som er funksjonær. Hun kjempet seg opp og inn på politiskolen. Nå er hun familiens håp. Men det som hindrer utvikling i Afrika er sjalusien, gir hun uttrykk for. Når noen er i ferd med å lykkes, vil andre, gjerne i den nærmeste familiekretsen, være sjalu og prøve å drepe vedkommende. Ikke direkte, men på magisk vis. Det er derfor folk ikke snakker så mye om suksess og kommende suksess i denne delen av Afrika. Noen kan stikke kjepper i hjulene på deg og sette deg mange nivåer tilbake, eventuelt eliminere deg helt.

Flåter, Batha-elven, Tsjad

Det er søndag og markedsdag i Atti. Vi møter mange kvinner på esler med brennved som de har kommet for å selge. Neemtrær gjør Atti deilig skyggefull. Delfin kjøper flueomsvermet kjøtt av slakteren og grønnsaker av bondekvinner. Til slutt kommer vi til Delfins bopel. Politikvinnen bor alene på et rom der lukten av tørrfisk sitter igjen i veggene. Det er sjelden å se en tsjadisk kvinne på hennes alder bo utenfor en familiestruktur. Den niårige datteren bor hos den avdøde farens familie. Delfin har nå tilbrakt ti år uten mann. Tenker du på å gifte deg igjen? spør jeg. Det er litt vanskelig, sier Delfin, for mannen min sin død gjør fremdeles vondt. 

Jeg er overbevist om at Delfin får frierier nesten daglig. Men hun er en kvinne som følger sitt eget hode. En kvinne som bryter mønstre, kjemper seg inn i en karriere, motstår giftepress, og ikke lar mannfolk pirke seg på nesen. Et friskt pust her hvor størstedelen av kvinnene er femmes au foyer (husmødre) som ikke ser noe reelt alternativ til hus og hjem og barn og det overleverte kjønnsroller ellers måtte diktere.

Batha-elven, Atti, Tsjad

Delfin tilbereder kjøttsuppe med brød og grønn salat. Hun viser meg lianer som man lager saus av og som også brukes i bryggingen av hirseøl. Hun snakker om polygami og om politiet. Og om extension-hår. Utenfor løfter støvet seg idet eselkaravaner og ryttere passerer på vei tilbake til omliggende landsbyer etter en endt markedsdag. Fordi det er markedsdag er byen livlig. Hadde elven vært der, ville folk ha krysset på flåter av trestokker og oljetønner.

Tiden er inne for å gå. 

'Jeg hadde ikke trodd at noen som Dem ville komme hit til meg', ender Delfin med å si.

'Hvorfor ikke?' spør jeg. 'Det er en ære for meg å komme til deg!'

Og jeg mener det virkelig. Delfin er en pionér i Batha. I denne regionen hvor få kvinner jobber og uttrykker seg, viser Delfin at det er mulig å være kjerringa mot strømmen og samtidig bli beundret og verdsatt.

Flåtetrekker, Batha-elven, Tsjad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar