mandag 9. mars 2015

Smedenes arvesynd - hva er den egentlig?

Smedene er Tsjads lavkaste. Det er ikke urimelig å bruke nettopp denne betegnelsen, fordi mye fører tankene hen på lavkastene i India.

En smed har ikke rett til å sette seg på samme matte som andre. Han har ikke rett til å gå inn med sko der alle andre går inn med sko. Tar han på en gjenstand, vil ingen bruke den igjen. Tar han på maten, vil ingen spise den. En smed blir ikke gift med andre enn smededøtre, og en smededatter blir ikke gift med andre enn smeder. Smeder har sine egne kvartaler der andre folk ikke går. De, og slavene. 

Hva er årsaken til smedenes lave status? Når jeg spør, får jeg legender som strekker seg tilbake til de respektive etniske gruppenes tidlige tid, Profetens tid, eller til og med før-kristen tid. Noen sier at forfedrene til smedene drepte kamelen til profeten Salomo. Andre at de drepte en gasell som ammet kalven sin, enda profeten Muhammed ettertrykkelig hadde sagt at dette var haram. Enkelte mener at profeten Muhammed lå i krig og ba smedene om å smi våpen til et nært forestående slag. Smedene sa at de skulle gjøre det, men holdt ikke ord, og da slaget kom, stod profeten uten våpen. En lignende variant er at smedene smidde våpen til profetens fiender.

Gorankvinnen Aisha spurte en gang bestemoren sin, 'Hvorfor gjør man forskjell på smeder og andre goran? Hvorfor gir man ikke datteren sin til en smed? De har jo den samme nesen og det samme språket som oss. Folk som kommer utenfra, ser ikke forskjell på oss.'

Bestemorens svar var at goranene før i tiden gikk på tokt, og hver gang de kom hjem, ga de smedene noe. For det var smedene som smidde lansene, sverdene og knivene deres (og som fremdeles gjør dette). Men en gang hadde de ikke funnet noe krigsbytte, så de hadde ingenting å gi. Smedene krevde like fullt betaling for arbeidet sitt. Man sier derfor at de har en dårlig personlighet. Smeder er glade i penger. Slavene, derimot - de ble fanget og tvunget til å være slaver, det hadde ikke noe med karakteren deres å gjøre. Slaver er også en lavkaste, men mindre uglesett enn smeder. 

En araber i Atti underbygger denne tolkningen. 'Hvem foretrekker du, slaver eller smeder?' spør jeg i et fortrolig øyeblikk. 'Jeg vet ikke', sier han og ler av tankeeksperimentets absurditet. Men så sier han at slaver kan være av god familie, de har bare blitt tatt til fange mot sin vilje - smeder, derimot, årsaken til statusen deres er 'iboende.'

Smedenes lave status er basert på ideen om en slags arvesynd. Mange er enige i at det bare er myter. Men å endre status quo er vanskelig fordi ingen kan handle alene blant de etniske gruppene - goran, kanembo og tsjadiske arabere - som har utstøtt smedene. Jeg tenker ofte at dette er Afrikas tveeggede sverd. Sammen er vi sterke. Men sammen er vi også veldig, veldig langsomme. 

Smeder er heldigvis ikke utestengt fra utdanningssystemet. Barna deres kan sette seg på samme benk som andre skolebarn, ifølge departementutsendingen for utdanning i Atti. Og det er også sant at smeder til tider er rike, fordi de jobber. Mange av palmehagene i Faya tilhører nettopp smeder. 'Men en smed kan aldri noensinne bli president', er departementutsendingens personlige mening - 'hvem vil høre på ham?'

Og hvem vil stemme på ham?

Kanskje folk i sør kan stemme på ham, tenker jeg. Mens ordet 'smed' er en blodig fornærmelse i nordlige Tsjad - så fornærmende at personen du har kalt 'smed', til og med kan drepe deg for å ha kalt ham det - ler folk av dette i sør. 'Smed er ingen fornærmelse, det er et yrke', sier de. 'Hvis du ikke kan fornærme, så ...'

Jeg tenker ofte at det er det etniske mangfoldet som bringer sirkulasjon og friskhet i den tsjadiske tankestrømmen. Alle etniske grupper virker knyttet til sine respektive tradisjoner, men tradisjoner varierer stort mellom de etniske gruppene. Derfor er tsjadere ofte konfrontert med landsmenn som tenker annerledes enn seg selv. Derfor har de lang trening i toleranse. Og derfor kan alle - selv smeder - vite at ingen kulturell størrelse er absolutt, og at anakronismer om arvesynd og pariastatus bare gjelder i en spesifikk og begrenset kontekst. 

Dét er i det minste noe, om smedenes utsikter til likestilling i egne samfunn i den nærmeste fremtid ellers ser ganske mørke ut.

Smeder i Djedda i Tsjad viser frem spyd.
Det er mandag og markedsdag i Djedda.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar