fredag 9. januar 2015

Hvorfor har Tsjad (så langt) gått klar av Boko Haram?

Hundrevis av ekspatriater i N'djamena virker ganske ubekymrede over Boko Haram, der de hver dag flokker sammen på bakeriet L'Amandine og dyre libanesiske restauranter i Tsjads hovedstad N'djamena. Men Boko Haram er geografisk sett ikke langt unna. Den tsjadiske hovedstaden ligger så å si på grensen til nordlige Kamerun - hvor minst tjuefire utlendinger har blitt bortført siden 2013 (mange av dem frigjort mot løsepenger) og hvor angrep har blitt mer og mer vanlige den siste tiden. Tsjad har følt gufset av konflikten i form av flyktningstrømmer til den øde øya Choua i Tsjad-sjøen, samt til grensebyen Ngouboua. Det stille drapet på førtiåtte fiskere i november i Doron Baga i Nigeria var så nær den tsjadiske grensa at RFI i begynnelsen lokaliserte tragedien til Tsjad.

Men mens Kamerun sliter med inntoget av Boko Haram og nylig måtte bruke jagerfly for å ta tilbake en militærleir erobret av terrorgruppen, er Tsjad merkelig spart. Svaret du får av tsjadere når du lurer på hvorfor, er som regel: 'De er redde for oss!' Mange peker på Tsjads deltakelse i krigen i Mali, der tsjadiske tropper utmerket seg i den afrikanske regionsbaserte styrken Misma, som avskrekkende på terrorister.

Selv om tsjadiske tropper ble trukket ut av Mali i 2013, er Tsjad stadig profilert i kampen mot terrorisme i Sahel. N'djamena er base for Operasjon Barkhane, den franske militæroperasjonen som har etterfulgt Operasjon Serval, begge dedikert til antiterrorisme. Frankrikes president François Hollande legger ikke skjul på at Tsjad er en nøkkelalliert i regionen. Omgitt av turbulens i nabolandene Libya, Sudan, Den Sentralafrikanske Republikk, Nigeria og til en viss grad Kamerun, fremstår Tsjad som en øy av stabilitet. 'Om Boko Haram kommer hit, så vil Idriss Déby gjøre ende på dem, wallah!' utbryter en tsjader nær det sentrale markedet i N'djamena med vanlig selvsikkerhet. 

Men Tsjads tilsynelatende usårlighet har reist spørsmål om hvorvidt det eksisterer en ikke-angrepsavtale, og mer enn som så, mellom landet og den islamistiske sekten. Da et Tsjad-destinert fly fullt av militærutstyr landet i Kano i Nigeria i desember, ble det anholdt av nigerianske myndigheter. Kilder på tsjadisk og fransk side hevdet at våpnene var destinert for franske militærstyrker i Tsjad. Konspirasjonsteoretikere lurte imidlertid på om våpnene ikke egentlig var tiltenkt Boko Haram. Mistanken om forbindelser mellom Tsjads president Idriss Déby og terroristgruppa ble luftet i nigeriansk og internasjonalt media: Hvordan har det seg at Tsjad aldri angripes av sekten, når Nigeria og Kamerun angripes nær sagt ukentlig? Den franske ambassaden i Nigeria var raskt ute med å avklare flyvningen. Likevel avdekket episoden dype mistanker mot Tsjad i deler av den nigerianske opinionen. Andre trakk Frankrikes hensikter i tvil - et Frankrike som stadig betraktes som en stormakt med all mulig påvirkningskraft - offisiell og uoffisiell - og økonomiske interesser i regionen. 

Tsjadiske myndigheter gir likevel inntrykk av å ta trusselen på alvor. Påståtte Boko Haram-medlemmer har blant annet blitt arrestert i Baga Sola i den utsatte Lac-regionen som grenser til Nigeria. Men: 'Om Boko Haram ønsker å gjøre skade i Tsjad, så vil det være enkelt', konstaterer en tsjadisk venn av meg med en slags resignert realisme. Mange snakker om grensenes porøsitet og folkegruppenes beslektethet rundt Tsjad-sjøen. Disse landene deler sjø, språk, kultur, fattigdom og utallige andre likheter og utfordringer. Du finner ikke en tsjader som sier at han er redd. Men vil Tsjad greie å holde borgen?

Ferjemenn ved elv tilknyttet Tsjad-sjøen, mellom Bol og Fitine.
Soldaten på motorsykkelen var min sjåfør.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar