torsdag 12. juni 2014

Noe så enkelt som været

Jeg har fått med meg at tidenes varmeste vår og fint vær i Norge er/var stort slått opp, med gule, glade solstråler i værmeldingene, solkremtester, iskremtester, flotte strandbilder og 'Nå kommer sola'-overskrifter i fete og lykkelige typer.

Her i Niger, og ikke bare i Niger, men tilsynelatende overalt sør for Sahara, er solskinnsvær bare slitsomt. 'Fint vær' eller 'beau temps', det er når himmelen er trukket over av skyer og fruktselgeren kan fjerne forhenget av strie han har hengt opp over salgsbordet og seg selv på gaten, så bare buksebeina vanligvis er eksponert. Det er når rislappselgersken får en mye videre flate å sette ut stoler på, fordi hun ikke må tenke på hvor det er skygge (en faktor som utgjør selve grunnlaget for at hun skal ha en klientell). Det er når folk slipper å ustanselig tørke av seg svetten med kleenex. Og når de kan nyte et glass kruttsterk grønn te uten at svetten pipler frem i pannen. 

Folk føler seg frie når de får en pause fra sola. 'Der i Niamey har vi elven, vi har svømmebassenger, hva har dere her for å kjøle dere ned?' spør en mann noen tuareger i Agadez, en by på randen av Sahara. 'Gå til pumpen!' foreslår tuaregene. Det er ikke til å benekte at Agadez befinner seg i en ørken uten mye soulagement, lindring. Ikke er det øl der heller, religiøst som det er, og isbiter til å ha i drikkevannet må stort sett kjøpes av folk med aggregat og fryser. 

Folk synes å ha en fantastisk evne til å være regn lenge før en sky er å spore på himmelen. 'Det vil regne! Om ikke i dag, så i morgen!' ropte en fremmed mann til meg på gaten i Ouagadougou. Og vitterlig, den natten falt regnet i kraftige bøtter. En mann i Niamey sier likeså at 'Det vil regne i morgen! Om ikke i morgen, så i overmorgen!' Det regner samme natt. 

Når det er like rundt hjørnet kan selv du, en ikke-innfødt, kjenne at det kommer. Fordi det begynner å blåse. Ikke en lett bris, men en blåst som tar tak i ting og er helt påtagelig. Og før blåsten var det mest sannsynlig en kvelende varme, 45 grader i skyggen eller deromkring. 

'Kan man bade i regnet i Norge?' spurte en gambier meg en gang. Det kan man selvsagt i Afrika. Barn slår jublende hjul i regnet. Og i gullrike områder, som Bouaflé i Elfenbenskysten, finner barn gull når de leker i nedbøren. Eller så sier folk. 

'Alle' liker regn, og det er en bekymring at det regner mindre og mindre. Ifølge tallene til Autorité du Bassin du Niger (ABN) har regnet i Niger minsket med tjue til tretti prosent siden syttitallet. Regntiden har blitt kortere, men mer intens, mener en statlig ansatt. Og med dette kommer flom og bortskylling av såkorn.

Regn har andre ulemper også. Bygaten blir en veritabel elv, uasfalterte veier et gjørmehav. Internett forsvinner. Gateselgere skynder seg å rydde unna varene sine, og mye blir ødelagt. Verst er det for de hjemløse. Men også de forfengelige, funksjonærer som vil ha blanke sko, får nye bekymringer der de forsiktig manøvrerer mellom sølepyttene i hovedsteder med for få rennesteiner.

Generelt synes jeg ikke at regn er noen unnskyldning for å ikke komme på jobb/skole. Jeg husker skuffelsen en gang jeg kom til en skole i Juba for debatt, og ble fortalt av en lærer at 'regnet har ødelagt alt.' (Hvordan kan regnet ødelegge alt? lurte jeg.) 'Så timene blir avlyst om det regner?' spurte jeg. 'Ja', sa han. Og la oppklarende til: 'Vi er redde for regn. Vi er ikke vant til det.' 

Været er naturligvis gjenstand for utallige kommentarer, i Afrika som i Norge. 'Vil du ikke la solen vår brenne deg litegrann?' ropte en mann til meg i Ouagadougou (jeg gikk med paraply). Folk kan spørre ironisk, 'Hvordan liker du snøen vår?' Eller ganske enkelt konstatere: 'Det er varmt! Il fait chaud!'

Det fineste været i Afrika, har jeg funnet ut, i betydningen det været folk finner komfortabelt (siden regn tross alt bringer en del diskomfort), er overskyethet. Skyet oppholdsvær er gull verdt på dette varme kontinentet, og når du hører noen fortelle at de hadde fint vær på en reise eller en ferie, så er det sannsynligvis gråvær vedkommende mener. 

Enten det er på flodhest-titting eller på kujakt, på kryddermarkeder eller moskébefaring, på lasteplan, lekterdekk eller tilfeldige gatehjørner, så har jeg også gått fra å være soltilbeder til å bli skyggetilbeder. Jeg setter så uendelig pris på skyer og en god regnskur, og jeg gleder meg vilt til å reise inn i regntiden.

På Niger-elven

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar