lørdag 14. juni 2014

Krigens maskiner forvandlet

Her i det nordlige Niger kjenner jeg lukten av Nord-Afrika. Libya er nær - på godt og vondt. Og jeg fikk lyst til å skrive om Ali Wakwak, kunstneren i Benghazi som forvandler krigens maskiner til sommerfugler og kjærestepar.


En gang i 2012 - det lille vinduet mellom krig og kaos - kjørte min libyske vert Mr. Ahmed meg til bygningen kong Idris proklamerte Libyas uavhengighet fra i 1951: Et beskjedent palass gjort museum. Salviumplassen på den ene siden av bygningen, havnen med krigsskip på den andre. Nå huset bygningen en (for det meste utendørs) utstilling av kunstneren Ali Wakwak. En dinosaur i naturtro størrelse, svære insekter, kakerlakker, et helikopter, et par på en huske, soldater med ulike uttrykk, og mye annet; alt i skrapmetall. Figurer satt sammen av hjelmer (ofte brukt som ansikter), stridsvogndeler, motorer, militært utstyr, noen av soldatene med ekte soldatstøvler på beina.

Så å si alt jernet var rustent og så gammelt ut, men mye av det stammet fra krigen i 2011, ifølge kunstneren selv.


Søppel, sa Ali Wakwak mens han spaserte oss rundt kreasjonene sine: Bare søppel!


Da vi stod mellom dinosauren og det som måtte være mytiske insekter, sa han at materialets sjel er selvforklarende; at det taler for seg selv. Han ville gjøre noe nyttig ut av krigens maskiner. Når barn kommer hit, er de ikke redde, slo han fast. De kan se på gjenstandene...

I form av en katt, en smilende tilbakelent soldat, eller en anakonda av hjelmer; er ikke dette en fin måte å transformere krigens redskaper på?
 

En svær statue av Gaddafi i skum var det eneste som ikke var av skrapmetall på området. Gaddafi portretteres stort sett som et monster i Benghazi. Karikaturene av ham florerte under krigen, og var ikke fjernet fra husvegger og asfalt et år senere.


Han ville utslette Benghazi fra kartets overflate, sa Mr. Ahmeds bror til meg da vi kjørte forbi disse i april 2011, på vei til Ajdabiya og opprørssoldater, med bankende hjerter og bilen full av brød. Stridsvognene ble beskutt av franske styrker idet de nærmet seg Benghazi for å slå ned opprøret. Et dusin av dem, sammen med utbrente personbilvrak de selv hadde beskutt, lå strødd i veikanten og skapte forsidebilder og grøss hele den våren. Kanskje ble noen av delene deres senere til et katteværhår eller en krokodillehale i Ali Wakwaks transformerende kunst?

I hvert fall liker jeg å se for meg dette :-) 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar