onsdag 14. mai 2014

Kuprat i Fada N'Gourma: Norske kuer ligner på flodhester!

Det er på kvegmarkedet i Fada N'Gourma, Burkina Faso, at jeg endelig for første gang får studert kuer på denne reisen, og får sjansen til å vise frem de åtti fargebildene av norske kuer jeg har med meg i ryggsekken - blant annet kongens og kronprinsens (tidligere) kuer, som gresser/gresset på de kongelige grønne beitemarkene rundt Skaugum.

Kvegmarkedet i Fada N'Gourma er et av de største i Vest-Afrika. Mange av de turbankledde selgerne har nordlige ansiktstrekk og lysere hud; det tar ikke lang tid før jeg skjønner at de er fulani, en nomadisk folkegruppe som finnes over store deler av Afrika og er pastoralister på sin hals. Fordi de holder seg for seg selv og sjelden gifter seg med omkringliggende folkeslag, er de omgitt av en viss mystikk. En mossi forteller meg at de kan avlede kveg og at de snakker et eget språk med kuene, 'bizarre-bizarre'. 

Når jeg blir kjent med Diallo skjønner jeg at det virkelig er noe annet å snakke med en fulani om kveg. Medlemmer av mossi- og gourmantché-folkene bladde forholdsvis raskt gjennom de åtti bildene mine. Diallo dveler. Det han beundrer ved kveget vårt, er først og fremst magemålet. I vekt så blir denne Fada-oksen (øverst) overgått av denne Lommedaloksen (nederst), ifølge Diallo (jeg er ikke så sikker). 'Du ser ikke engang ribbeina på den sistnevnte', påpeker han imponert.

Fada N'Gourma
Lommedalen

Oksen med hvite og svarte flekker typisk for Fada, som jeg beundrer slik, er definitivt vakker. Dette er Diallo enig i. 'Pukkelen står rett opp', påpeker han, 'mens mange andre dyr har pukler som henger litt til siden.' 'Er det i pukkelen skjønnheten ligger?' vil jeg vite. Diallo ler. 'Hvis en hane ikke har hanekam, så ...' Han påpeker at slike attributter jo er for skjønnheten. Diplomatisk legger han så til at pukkelløst norsk kveg også er vakkert, og at det nettopp er slike folk ville ha sprunget etter på markedet her, fordi det er kjent at de gir mye melk, og fordi de er sjeldne (tilsendt sæd fra hollandske okser har riktignok gjort at noen krysninger finnes, og disse krysningene behandles som porselenskuer; alle vil at de skal overleve i det vanskelige Burkina Faso-klimaet). 

At det er mange forskjeller mellom norsk rødt fe og afrikansk zebu, er åpenbart. Diallo sier litt mystisk om bildet av en limousin-kalv at 'Hvis du viser denne til et av barna våre her, så vil barnet si, 'Det der er ikke et kveg!' 'Og hva vil barnet tro det er?' lurer jeg. 'Kanskje et skogsdyr', sier Diallo etter å ha tenkt seg om.

Et skogsdyr?

Mange burkinabeer som ser på bildene, sier at de ikke kan anslå dyrenes alder. Men sine egne dyr anslår de alderen på med den største letthet, fordi de kjenner hver detalj. Ser Diallo et dyr fra sin egen landsby i Burkina Faso på beite i Togo, vil han kjenne det igjen. Den brune oksen under er ikke fra Fada, men fra Dori, kan Diallo fortelle: Han sier at han ser på huden.

På kvegmarkedet i Fada N'Gourma

Dagen etter den ukentlige kvegmarkedsdagen tar Diallo meg til fulanifolkets bydel i Fada N'Gourma hvor jeg hilser på mange lyshudede og høyreiste fulanier. Noen av kvinnene har blå ansikttatoveringer, andre har konstruerte arr, og enkelte har tunge håndlagede sølvsmykker som kan koste like mye som en okse når jeg spør om prisen. Morgenen går med til å prøve å skille kufarger fra hverandre. Her er noen hårfine nyanser, ikke bare i fargesjatteringer, men også i hvor fargene er plassert på dyrets kropp. Du har bunel som er brun med litt svart. Du har dano som er hvit. Du har sae som er hvit, men 'litt blandet' (vanskelig å se for et utrent øye). Du har koure som er hvit, men ikke HELT hvit - den har spor av rødt eller svart i seg. Du har boule som er helt svart, men med et hvitt felt på pannen. Du har fele som er rød over det hele, men har én eneste hvit flekk på pannen. Du har wage som er rød over det hele, men med en hvit flekk på siden. 

Diallo så to ulike hvitfarger på disse Solberg-kuene:

To ulike hvitfarger?

Det er nyttig å ha så spesifikke fargekoder på kuer. Hvis kua di er blitt borte, og du bare sier 'wage', som er en ku som i hovedsak er hvit, så kommer de aldri til å finne den - det er altfor mange wage! Du må spesifisere de andre fargene som finnes på den - for wage er alltid blandet, hvit på undersiden og med andre farger på sidene. Er det en wage wone, som i tillegg til det obligatoriske hvite er 'ikke helt svart', men sjokoladefarget? Er det en wage wåde, som er rød? Er det en wage rane, som er hvit? Eller er det en wage bale, som er svart? Alt dette hvis man snakker om en ku. Er det hankjønn, så er en okse med hvit underside og sjokoladefargede felter mbagri buneri, en okse med røde felter mbagri bueri, en okse med hvite felter mbagri daneri, og en okse med svarte felter mbagri baleri. 

Fulaniene kan naturligvis også plassere de norske kuene i fargekategorier. Dette er terkai. 'Hvit, men ikke helt hvit?' spør jeg etter å ha kikket i notatene mine. 'Akkurat!' sier de fornøyd.

Denne norske kua kan naturligvis plasseres i en av fulanifolkets omhyggelig spesifiserte fargekategorier for kveg

Ellers har de ett ord for kveget vårt, og det er 'boboji', som er kort kveg uten pukkel. Mens høyt kveg, deres eget kveg, kalles porpoli. 

Ellers synes de at våre egne kuer ligner på flodhester. 'Hvis du ser ryggen på flodhester når de ligger i vann, så ser de nesten slik ut', hevder de:

Ligner denne på en flodhest?

Etter noen dager sammen med fulaniene i Fada N'Gourma ser jeg at livene deres virkelig handler om kveg. Hver morgen tas kuene på beite (det som er igjen i det stadig tørrere, stadig gulere Burkina, nå før regnet faller), hver kveld kommer de hjem og skaper glede når de traust toger forbi hyttene - danå, bune, dage, wage, bagel, daker, male, sae, koure, hver med sitt kufargenavn. Hver morgen og kveld drikker familien varm melk fra spenene. Såpen deres er laget av kumelk. Oljen deres er laget av kumelk. Vitsene deres handler om kuer. 'Hun er en god melker. Melker hun, er det ingenting igjen til kalven!', flirer Diallo om en kvinnelig slektning. 'Det holder, det holder', sier hun og vrir munnen i en ironisk grimase. 

Eselvogner kommer med tørt gress til kufôr - det man har klart å finne, men aldri nok. Oppdretterne har mange bekymringer. Volden i Togo når de kommer med kuene sine på beite i den tørre sesongen, myndighetene som av og til stenger grensen, den klassiske og evig aktuelle konflikten mellom pastoralister og jordbrukere ... 'Bonden dyrker jorda for å kjøpe en okse, og vi driver med dyrehold for å kjøpe hirse', sier Diallos bror - 'derfor burde vi forstå hverandre godt.' Men vann og mark er utilstrekkelig, og der det er utilstrekkelighet,  er det kamp.

'Kvegmarkedet i Fada er kjent i hele regionen, også i nabolandene', slår Diallo fast. 'Men kveget vårt har ikke vann å drikke, ikke noe terreng å gresse på. Regjeringen bryr seg ikke - de vil bare at vi skal redusere antallet dyr. Men dyreoppdrett er alt vi kan.'

Ingen kjenner tørke på kroppen som det nomadiske fulanifolket. Når man tvinges til å sende kuer til Togo fordi det ikke er gress i Burkina Faso, vil familien mangle melk. Og beitene i Togo er farefulle. Kvegsykdommer florerer i det fuktige klimaet, og det finnes en giftig plante der i sør som kuene deres dør om de får i seg.

Et spesielt forhold har utviklet seg mellom mennesker og dyr. Fulanifolket liker ikke egentlig å selge kveg. Når ei ku har født mange kalver og tilbrakt mange år med familien, kan man ikke selge den. 'Det er kvinner som ikke prater med deg på mange måneder om du selger ei slik ku', konstaterer Diallo.

Du har også noe kalt wak. Jeg kommer ikke til bunns i hva dette er, men forstår at det dreier seg om et av de mer uforklarlige aspekter ved forholdet mellom dyr og mennesker. En fulani kan ikke drepes når han er blant dyrene sine; oksene vil gå til angrep på en angriper. De gjeterne som har blitt drept i Togo, har alle uten unntak blitt drept da de befant seg i byen. Diallo sier også at de har et 'produit', i betydningen magisk-noe, som holder dyrene samlet. Den første kua vil alltid være først, og den siste vil alltid holde seg i samme spor. Og det finnes mange andre typer wak som hjelper peul-folket i tilværelsen med kuer.

'Spør du de gamle, så vil de ikke svare. Men en dag vil de kalle deg til seg og vise deg', smiler Diallo hemmelighetsfullt.

På kvegmarkedet i Fada N'Gourma

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar