fredag 23. mai 2014

Kuer du garantert aldri har sett

Da jeg så hodeskallen til kouri-kua i museet i Niamey, med horn nesten like store som kraniet, trodde jeg først det var et prehistorisk dyr på linje med dinosaurene utstilt. Så får jeg opplyst at det er en eksisterende kurase som utelukkende finnes i og rundt Tsjad-sjøen. Da den iranske presidenten Ahmadinejad og kona kom på besøk til Niger i april 2013 på det berømte uraniumsbesøket, ble Irans førstedame angivelig stående foran denne selvsamme kuhodeskallen, like fjetret som meg selv, og uttrykke et ønske om å se slike kuer i virkeligheten, ifølge den dresskledde guiden og engelskstudenten Diallo Ibrahim

Selv om museumsguidene viser meg det de hevder er en kouri-metiss, drøvtyggende i en innhegning, går jeg fra museet i uvisshet om horn-som-ballonger-kua faktisk eksisterer eller bare er et fantasidyr. Men den dagen jeg drar til det største kvegmarkedet i Niamey, Tourakou, ser jeg et dyr av samme type som i museet, selv om hornene er mindre:


Eieren kan ikke fortelle meg mye om rasen fordi han bare er en handelsmann og ikke driver med dyrehold. Men han hevder at hornene fungerer som en slags flytevinger og hjelper dyret med å svømme.

Svømme! Vi føles uendelig langt fra havet her i Nigers tørre, dirrende ørkenluft, men det er selvfølgelig i Tsjad-sjøen det svømmer. (Hvis teorien stemmer. Noe jeg vil finne ut etter å ha traversert tuaregenes hjemland i nord og haussaenes kongedømmer i sørøst, på vei til det vakkertklingende N'djamena.)


Resten av dagen går jeg rundt og knipser kubilder og viser frem bildene av norske kuer - en sikker isbryter, om det hadde vært noen is å bryte her i Niger!

En av guttene beundrer denne oksen fra Lommedalen. 'Ah!' utbryter han imponert:


Norsk kveg er såkalte koller, uten mye horn. 'Det at den ikke har horn er bra', mener noen touareger - 'på de måten kan den ikke være méchant!' Nigerske kuer bruker nemlig hodepryden sin for det den er verd.


Det er ikke uten grunn at alle på kvegmarkedet er bevæpnet med stokker som i det minste kan omdirigere omseilende okser i en annen retning.


Disse langhornede oksene med stor hudfold under halsen tilhører zebu m'bororo-rasen. 'Når den går, er den som en konge!' ler en 72-årig veterinær i et bølgeblikkskur på markedet. 'Den er stolt, men sint!' Det er ikke uten grunn at de sterke dyrene tjores ved ankelen, ikke ved halsen; og selv da kan de slite seg løsI veterinærens gulnede og halvt oppløste veterinærbok fra et halvt århundre tilbake står det til og med om m'bororoer at de er 'réputés farouches', beryktede sinte.


En krysning av m'bororo og azaouak, ifølge den samme veterinæren:


Mens dette er en goudali, på folkemunne kalt 'white fulani' (fulanier er ikke nødvendigvis enige):


Alt dette var altså kurasenavn, ikke kufargenavn. Jeg tør ikke engang spørre om kufargenavnene her - det var jo bare nå nettopp at jeg fikk dem linet opp alle sammen i feminin/maskulin-skjemaer i Fada i Burkina Faso, mens man her snakker en annen dialekt av fulani. 

Når du følger pastoralister i Afrika følger du en rød tråd, men du har likevel en slags følelse, svimlende og paradoksal, av å stadig begynne med blanke ark! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar