lørdag 17. mai 2014

Hva er det med Afrika og homofili?

Nylig dukket homofili opp i samtalen med en på alle måter elskelig, vennlig, 72 år gammel veterinær på et kvegmarked i Niger. Jeg husker ikke hvordan temaet kom på banen, men plutselig var det der: 'To menn som gifter seg med hverandre!' ropte den gamle veterinæren og nærmest hoppet på stolen. 'Var jeg president, ville jeg sørge for å få dem drept!' 

Dette var jo en kraftsalve fra en ellers fredelig mann i lyseblå boubou som antagelig ikke har gjort en flue fortred i hele sitt liv. Men dessverre en vogue i Afrika, der det å fordømme homofili vekker så mange applauser for tiden. 

Jeg satt i verdens største basilika i Elfenbenskysten på en søndag, da en prest kom på banen og startet en tordentale. Han fordømte det kulturelle diktaturet påtvunget Afrika av Vesten, deriblant presset om å akseptere homofili. 'Ekteskap for alle' - han dvelte syrlig ved dette uttrykket - 'Vi godtar ikke alle typer ekteskap', sa han så, til applaus som nærmest sprengte glassmaleriene.

Det var en markering av Ungdommens dag, og basilikaen var fullsatt av ungdommer i koruniformer og t-skjorter med kristne slagord på. Noen av dem kanskje med en begynnende panikk i hjertet? Noen av dem kanskje med en dragning mot sitt eget kjønn? 

President Musevenis antihomolov (februar 2014) var blitt vedtatt i Uganda bare noen uker tidligere, og det var nok oppstyret deromkring som var referansepunktet for søndagens preken. Men debatten rundt Ugandas antihomolov handlet ikke om hvorvidt homofile skal få lov til å gifte seg, men om hvorvidt staten skal få lov til å henrette dem. Uansett hva en prest måtte synes om kirkelig ekteskap mellom homofile: Hvorfor kunne han ikke si at kirken i det minste verner om disse menneskenes liv? Hvorfor snakket han om ekteskap når verden snakket om dødsstraff? Hadde han misforstått poenget? Eller overså han det med vilje? 

Den gamle veterinæren på kvegmarkedet i Niger fnyser, 'Og de menneskene håper å komme til Paradis! Gud skapte kvinnen og mannen for at de skal få barn. To menn, kan de få barn?'

'Kvinner burde si nei til slikt!' legger han til. Som om homofili ikke bare er et hån mot Gud, men også mot kvinner (homofili mellom kvinner nevner han ikke - kanskje det ikke provoserer i samme grad, eller kanskje han ikke vet at det finnes?). 

Jeg forklarer ham at jeg som kvinne ikke føler meg krenket ved tanken på to menn som elsker hverandre. 'Gjør du ikke?' - Den gamles øyne under hatten med broderte Kaba-steiner på ser vantro ut. Nei, virkelig ikke. Det er snarere krenkende for meg når menn tror de har en gudesendt rett til å ta flere koner. (Og videre: Når de tror kvinner heller vil være lukket bort i hus og leiligheter enn å være med i samfunnslivet; når de er utro og samtidig forventer troskap fra sine koner; eller når de forsvarer omskjæring av jentebarn fordi det angivelig gjør jenter og kvinner mindre promiskuøse. DET opplever jeg som krenkende - som kvinne!)

Å gjøre homofilibekjempelse til en kvinnesak bygger på en tanke som aldri engang har streifet meg, nemlig at for hver homofil mann, så har du en forsmådd heterofil kvinne. Jeg er prinsipielt imot alle slike balanseøvelser med tall som er så store at de blir ubetydelige for hver enkelt av oss. Men det ER ille for de kvinnene som er gift med homofile menn som ikke tør ta sine livsvalg i henhold til hvem de egentlig er, under samfunnets og/eller familiens press.

For ikke så lenge siden var det en mann som drepte sin kone i Storbritannia fordi han var redd hun skulle avsløre ham som homofil, forteller jeg veterinæren. Å? Det kvikke ansiktet hans tygger på denne nye informasjonen, mens vinden visker ut verdenskartene, kvegmarkedene og kulivmorhalsene han har tegnet i sanden. 

Da nobelprisvinneren Leyrah Gbowee besøkte universitetet i Tromsø høsten 2012, fikk hun et spørsmål om antihomolovgivningen i Liberia. 'Vi er et veldig skinnhellig samfunn', svarte hun. 'Så lenge du ikke snakker om det, er det greit. Alle antihomolovene, fra Ghana til Uganda, kom da [David] Cameron bestemte at utviklingshjelp skulle linkes til homorettigheter.' Og konklusjonen hennes var: 'Ingen kan påtvinge fremskritt fra utsiden.' 

Kanskje handler den afrikanske homofobien egentlig om noe annet: De er så lut lei av å få strukturtilpasningsprogrammer, ufordelaktige lån, ufordelaktige kontrakter, sanksjoner, embargoer, intervensjoner og verdier trædd ned over hodet fra vestlig hold. Og her er i alle fall én ting de skal avvise: Homofiles rettigheter. 

Om Vestens press hjelper eller bare gjør vondt verre, vet jeg ikke.

Jeg vet at man aldri motsier en 72-åring i Afrika.

Bare sår nye tanker.

Kanskje denne gamle mannen ønsker homofile drept fordi han ikke vet at han kjenner noen av dem? 

Tabuer brytes ved å snakke.

Men: Det er afrikanere som må gjøre det!

Vi kan ikke gjøre det for dem, men vi kan presisere våre meninger og støtte de afrikanerne som faktisk står frem som homofile.

Den senegalesiske artisten Pape Mbaye, den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina. 

I verdens største basilika, i Elfenbenskysten, kjenner jeg på hvordan det er å være den eneste i forsamlingen som ikke klapper.

Inngangen til verdens største basilika, Yamoussoukro

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar