lørdag 5. april 2014

'Jeg vil gi deg et tapt anrop': Noen uttrykk du bør kunne i Afrika

Jeg sitter og drikker en usedvanlig besk kaffe og betrakter motorsykkeltaxiene, trehjulerne, syklene med fastspente attiékébaljer og geitebur som passerer på den støvete veien foran Hôtel Flamboyant i Korhogo. En gjeng sitter her hver morgen og nyter livet som går sin rolige eller mindre rolige gang gjennom savannebyen. Små åpne kaffebarer med en besktspyende espressomaskin er vanlige samlingspunkter for den ikke-øl-konsumerende befolkningen i Elfenbenskysten. 

Mannen ved siden av skal til å si hadet. 'Asseyez-vous bien', sier han. Det betyr, 'Sett deg godt.' Hvorfor sier han dette? Jo, fordi vi sitter på en trebenk som kan tippe når han reiser seg. Jeg bør derfor ta mine forhåndsregler og eventuelt flytte alt eller noe av vekten min når han fjerner hele vekten sin. Fra benkens endepunkt bør jeg nærme meg benkens midte. 

Dette er ikke slangspråk sånn som nouchi. Det er rett og slett helt vanlig språk, men fordi det reflekterer den virkeligheten vi befinner oss i, er det ikke alle nykommere eller utenforstående som umiddelbart forstår hva uttrykkene betyr. 

'Asseyez-vous bien' er slik en vanlig avskjedsfrase. Jeg har selv glemt å si det, glemt hele trebenken, og fått folk til å miste balansen idet jeg har reist meg. For vi sitter jo veldig ofte på en trebenk her i Elfenbenskysten. Og den trebenken er lett og bæres på en skulder opptil flere ganger daglig, etter hvert som solskinn og skygge skifter plass. 

'Å gi et tapt anrop', 'to give a miscall', 'faire une bip', 'faire signe' er andre uttrykk som kan trenge nærmere forklaring. Slike lynkorte oppringninger er som regel en bønn om å bli oppringt, eller et signal. 'Jeg gir et tapt anrop når jeg er der', kan avtalen for eksempel være. Vedkommende slår på tråden i én eller to ringetoner for at du skal bli klar over vedkommende, eventuelt ringe opp igjen. Derfor er det vanlig høflighet i mange deler av Afrika å alltid vente litt før man svarer på anrop. Kanskje for ikke å virke overivrig, tenkte jeg først; men det er selvfølgelig for å ikke uforvarende konsumere tellerskrittene til noen av sine venner. Det har opptil flere ganger skjedd at jeg har vært for rask og hørt et 'å nei!' i den andre enden av linjen. For der røk selv evnen til å gi et tapt anrop - den siste rest av tellerskritt gikk opp i røyk.

Og så er det småpenger. I Elfenbenskysten, og hele CFA-sonen for øvrig, er det vanlig å høre, idet du stiger på offentlige transportmidler: 'Monte avec monnaie!' 'Stig på med vekslepenger!' Eller omvendt, om de vil fylle opp bilen raskt og har det som skal til, kan de annonsere, 'Y a monnaie!' 'Vi har vekslepenger! Stig på!' Dette fordi vekslepenger er et evig problem her. Jeg hørte på radioen at folk så langt unna som i Kongo-Brazzaville, også del av CFA-sonen, anklager banken for å ikke injisere nok mynter i markedet. Andre skylder på vekslepengehaier som samler opp alt de kan av mynt og så gjør business av å selge det. Hva gjør du om du vil ta en buss som koster hundre franc, men bare har en totusenseddel å betale med? I Vest-Afrika er det viktig å ruge på myntene sine for denne type situasjoner.

'Sett deg godt', 'jeg vil gi deg et tapt anrop', og 'stig på med vekslepenger', det får være nok uttrykk for i dag. På tide å komme seg til maskemakerne og likbenksnekkerne. Jeg tømmer den lille kaffekoppen og sier 'Sett deg godt.'

Touba-kaffemakere i Treichville, Abidjan

1 kommentar:

  1. Haha, jeg hadde neimen ikke skjønt mye av disse uttrykkene hvis du ikke hadde forklart dem! :p

    Da jeg akkurat startet med mobiltelefon, og jeg fortsatt brukte kontantkort, husker jeg at jeg hadde lignende avtaler med mamma og pappa. Ett ring fra meg, og de ringte tilbake. :)

    SvarSlett