onsdag 26. mars 2014

Nouchi, det respektløse språket (i hvert fall ifølge noen)

Jeg har forflyttet meg til det noen ivorianere kaller områder med 'integritet' (i motsetning til Abidjan, der alle er 'korrupte'), og gatespråket nouchi har endret status. 

En djula ved navn Siaka vil i hvert fall mye heller lære meg djula enn nouchi, der vi sitter i jeans- og skjortebutikken hans i Bouaké, dette Elfenbenskystens Benghazi, landets nest største by og stedet der opprøret i sin tid startet. Han sier at de som snakker nouchi, 'ikke respekterer.' Når folk kommer til butikken hans og snakker nouchi, later han som om han ikke forstår. Noen kan peke på buksene og si, 'J'ai bolokoro!' Bolokoro er knyttneve på djula, og fordi det er fem knoker i en knyttneve, har nouchiskaperne fått det til å bety fem hundre. Altså: Jeg har fem hundre. 'Jeg forstår ikke', sier Siaka da. Det er en mangel på respekt, etter hans mening. 'I Abidjan snakker man mye nouchi, men her i Bouaké blir folk sinte hvis du prøver å snakke nouchi med dem.'

Bouaké rommer vitterlig en annen stemning enn Abidjan. Mer tradisjonelt, mer muslimsk, mer nordlig. Jeg begynner å kjenne smaken av Burkina Faso og Mali. 

En person som snakker nouchi, har ikke god moral, ifølge Siaka. Nouchi er de små tyvenes og kriminelles sjargong. Slike er ikke engang verd å ha som klienter. Eller leverandører. Ifølge Mahi i Akouedo er det nettopp når du har kjøpt en 'tapeman' (=telefon) på Black Market i Adjamé, et av nouchis kjerneområder, og kommer hjem med nyvinningen, at du vil oppdage at den er fylt med sand. Å involvere seg med folk som snakker nouchi er risikofylt.  

Det ordforrådet Thierry ga meg i Bouaflé bar vitterlig preg av underverden:

'Monmonsseur' er tyv.

'Monmon' er tyveri.

'Von-von' er tyvebander, 'moderne tiders pirater' med ordene til nouchiavisen Gbich. 

Trollmann er 'landbadien.'

Trolldom er 'lanbada.'

'Kaba' er fengsel. (Men 'kaba-kaba' betyr, Fort!)

Prostituert er 'tafou' eller 'prôklé.'

'Hotro' er hotell. Å gå med sin 'petite go', kjæreste, på l'hotro. (Hotellgutten Thierry vet alt om dette og trekker, midt under nouchitimen, et lidelsesfylt sukk ved tanken på alt han har gjennomgått i kjølvannet av slike par.)

Titoh, en av mine nouchi-lærere i Bouaké

Den viktigste funksjonen til dette løst sammensatte konstruktet av oppfunnede og forvridde ord fra hele landet, synes meg likevel å være som prutespråk. Folk ler av at jeg ikke diskuterte prisen på en paraply på markedet i Bouaké, bare kjøpte den til to tusen åtte hundre franc når jeg egentlig kunne ha fått den for ett tusen fem hundre. Sannheten er at jeg ikke er komfortabel med å prute. 'Jeg føler at jeg ødelegger forretningen deres', sier jeg til bauleverten min Titoh. Han ler. Det gjorde også transfergutta i Akouedo. 'Det er ingen pitié hvis jeg bare har fem hundre franc i lommen', sa en av dem. 'Hvis du sier tusen, men jeg har bare fem hundre, så er det ingen medlidenhet.' Ja - dette har han jo helt rett i. Den dårlig samvittigheten min korroderte for eksempel fullstendig i Sør-Sudan, landet uten minibanker, der jeg virkelig ikke hadde. Det er bare når du har at hard pruting frembringer moralske kvaler.

Generelt må du ikke være redd for å bruke nouchi på en gjenstridig selger.

'Viemôgô,  tu cries fort!', 'Gamle mann, du skriker høyt!', betyr at den prisen du oppgir er altfor høy. 

'Il faut sciencér en pro', det vil si 'en professionnelle.' Reflekter på en profesjonell måte! 

'Il faut bori ton maïnce', 'du må få hjernen din til å løpe' (borir=løpe, maïnce=hjerne), betyr: Du må reflektere!  Bruk hodet! Kom til fornuft!

Når man ikke blir enige, er det ingenting galt i å uttrykke misnøye. 'Tu as déconné! Tu as zayé!' Betyr løst oversatt, Jeg er ikke enig! Det du gjør nå, den prisen du er i ferd med å ta, er ikke bra! Thierry legger pannen i dype folder slik folk som diskuterer priser gjerne gjør. 

'Tu te fongnon' (fra djula) betyr, 'tu fais le malin!' Oppfør deg! Endre oppførsel til det bedre!

'On va se laisser' betyr, Vi vil slåss. Altså at det blir 'bagare.'

Å slå er gogainé eller daba. 'Il a gogainé sa femme.' Han har slått kona si. 'Elle a gogainé son enfant.' Hun har slått barnet sitt. En mann i Bouaflé sier at man får pisken når man gifter seg 'pour mettre ça sur les affaires...' 'Her i Afrika slår vi konene våre', legger han til, men med humor glimtende et sted i øynene. (Afrikanere spøker mye om ting vi vestlige ikke synes er morsomt, og korporal avstraffelse av barn i det offentlige rom avstedkommer ofte mye munterhet, selv om afrikanere definitivt - dette må også sies - er veldig barneglade folk.) 'Men det er også kvinner som slår menn', påpeker jeg. 'Ja, i kjærligheten er det slik', sier han; 'den som har midlene, slår...' 

En annen viktig funksjon nouchi fyller, er som transportspråk. Gbakasjåfør kalles 'gbakaman.' Taxisjåfør kalles 'woyoman.' Samletaxier (woroworoer, som allerede er nouchi) kalles også 'woyo' eller 'warén.' Bil er 'kess', etter det franske ordet for kasse.  

Alle disse kjøretøyene blir med jevne mellomrom vinket til stans av korrupte politimenn. Hvis du har alle papirene i orden, og kjenner rettighetene dine, så vil politimannen si 'Allume tes feus!' 'Tenn lyktene dine!' Hvis én lykt ikke virker, må du betale. Han kommer til å finne noe. Hvis han ikke finner noe, kan han alltids ende med å si, 'Fais sortir la triangle!' 'Frem med triangelet!' Det vil si varseltrekanten du skal sette opp på veien når du har fått motorstopp. En mann med papirene i orden som er idealistisk og kjenner sine rettigheter vil diskutere til han utmattet likevel går med på å betale, men en alminnelig dioulatché (= taxi- eller gbakaeier) vil legge sedlene under papirene så politimannen kjenner dem når han tar imot, slik at kjøretøyet raskt kan fortsette sin halsbrekkende ferd gjennom byen. Gbakaer kjører alltid som om de har skrekkelig dårlig tid. De tenker på mynt, ikke på liv og helse. 

'Dje' er penger, akkurat som 'pierres', steiner. 

Og jeg tror jeg avslutter dagens nouchileksjon der, med pengene.

Rastalandsbyen Vridi, Abidjan, der nouchi snakkes

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar