torsdag 27. mars 2014

Å banne i kirken: Tanker om polygami

Som reisende i Afrika støter jeg stadig på polygame familier, godt gifte menn som ønsker seg en andre- eller tredjekone, folk som forsvarer afrikanske tradisjoner og målet om flest mulig barn (noe flerkoneri fasiliterer); kort sagt, temaet polygami dukker stadig opp.

I 2010 be det lille kongedømmet Swaziland rystet av en utroskapsaffære: Kona til Kong Mswati III, Mswati Nothando Dube, ble funnet til sengs med landets justisminister. Jeg var i Kenya på den tiden og husker den ildfulle debatten på radioen: Hvordan ville DU ha reagert hvis du hadde knepet kona di til sengs med en annen mann? 

Utroskap er ikke bra, det kan vi alle være enige om. Men nå må det også opplyses om at Mswati Nothando Dube er kongens kone nummer tolv. Kan en mann, selv om han blir kalt 'ngweyama’ eller løven, oppfylle behovene til kone nummer tolv? 

Det som provoserer meg i forhold til polygami, er først og fremst de ulike standardene. Kan du forestille deg din elskede i armene på en annen person? Hvis denne tanken er umulig for menn å tenke - hvorfor skal kvinner være nødt til å tenke den?

Jeg ser at kjærligheten i enkelte tilfeller kan falme. En kvinne kan ha behov for avlastning, som argumentet gjerne er i Afrika. Mannen vil ha flere barn enn den ene konen kan skaffe ham. Krig har gjort menn til en mangelvare - dette holder for eksempel mange sørsudanere fast ved - og hvis alle kvinner skal bli gift, må de dele på det som er. Til slutt: Hvis menn ikke har flere koner, vil de være utro, for det ligger i menns natur at de må ha flere kvinner enn én.

Jeg har hørt alle disse argumentene for polygami mange ganger. Noen av dem befinner seg på tynn is, synes jeg. Andre tar et nytteperspektiv som har med struktur og økonomi i familie og samfunn mer enn med romantisk kjærlighet å gjøre.

Fête de generation i Kouté village, Yopougon, Abidjan.
Kvinnene på bildet har ingenting med temaet i innlegget å gjøre

François Hollandes affære med skuespillerinnen Julie Gayet frembrakte triumferende avisskriverier fra mannlige kommentatorer i Elfenbenskysten: Han er ikke noe bedre enn oss, han gjør det bare i hemmelighet i stedet for offentlig - nå må det bli en slutt på Vestens moralisering over afrikansk familieliv! Hadde flerkoneri vært tillat i Frankrike, ville presidenten i det minste ha befunnet seg innenfor lovlige rammer, og sluppet å snike seg rundt på en motorsykkel i nattemørket - oppførsel som er en president og republikkens symbol uverdig!

Å akseptere polygami er å være realistisk, ifølge mange afrikanske menn jeg har snakket med: Ingen mann er tro. Men hva om det er like vanskelig for en kvinne å være tro, som for en mann?

Dette er et tabu: At en kvinne kan være tiltrukket av flere menn samtidig. Ingen polygam mann jeg kjenner har lyst til å ta for seg denne muligheten, og å si det i visse kulturer er som å banne i kirken.

Bryllup i Cocody, Abidjan. Paret på bildet har ingenting med temaet i innlegget å gjøre

Seksualitet ender ikke ved noen bestemt alder, men jeg synes at jeg stadig ser en benekting i Afrika, og ikke bare i Afrika, av kvinners seksualitet. Polygami - for det typiske er jo at en mann tar seg en andrekone når han er litt oppi årene - impliserer at menns seksualitet fortsetter, mens kvinners ikke gjør det. 'Kvinner her vet ikke noe om sex', sa den sørsudanske verten min til meg en gang - 'de tror det bare er for å bli gravid.' Når menopausen kommer, er det ikke lenger noe poeng for kvinner å ha sex, ifølge denne tankegangen. Verten min fortalte om dinkakvinner som gikk til fots til SPLA-leirene i Etiopia under borgerkrigen for å bli gravide, da mennene deres befant seg der. Straks de ble gravide, gikk de tilbake igjen. De trengte ikke mennene lenger. Han forklarte at kvinner i dinkakulturen blir sett på som vesener som ikke behøver seksuell omgang og nærmest er hellige. En nordsudansk bekjent av meg ga uttrykk for samme syn. Han trengte elskerinnen sin når han var i Port Said og følte seg 'alene', men at konen hans skulle trenge en elsker når hun var alene igjen i Khartoum, var utenkelig for ham - hun er jo opptatt med barna!

Er den afrikanske kvinnens interesse i mannen virkelig bare for barnas del? Hvorfor er kvinners selvstendige seksualitet, urelatert til produktivitet, noe mange menn stadig nekter å se?

Å bli forlatt gjør vondt. Skilsmisser og samlivsbrudd gjør vondt. Den eneste fordelen er antagelig at François Hollandes tidligere samboer, Valérie Trierweiler, nå kan gå videre i livet, i stedet for å fortsatt være bundet og begrenset til en mann som ikke lenger føler seg begrenset til henne. Jeg ser at mange afrikanske kvinner lever i en økonomisk virkelighet der det er utenkelig å skille seg fra mannen som mater husholdet. Å overleve er tross alt viktigere enn å realisere romantisk kjærlighet. Men om disse kvinnene hadde stått fritt, hva ville de ha valgt? Som Duran Duran synger, 'Who do you need, who do you love, when you come undone?'

Harriste-kirken, startet av den liberiske 'profeten' William Wade Harris på begynnelsen av 1900-tallet, er 'tilpasset afrikanske realiteter' og en av få kristne kirker som tillater polygami. Her i M'Badon, Abidjan

Hvorfor er polygami ulovlig i samfunnet vårt, mens utroskap er lov? spør bloggeren Vilde Bojang. Utroskap er utvilsomt  moralsk forkastelig. Det er å føre noen bak lyset, å såre, å bedra. Men jeg er egentlig glad for at staten vår ikke skal straffeforfølge utroskap ... det ville ha vært altfor ressurskrevende og upraktisk i lengden. I land der utroskap er straffbart, stiller jeg meg spørsmålet, hvor relevant er dette egentlig for samfunnet? Er det noens sak utenom de to det angår? Hvorfor er utroskap en forbrytelse du i noen land skal dø for? Og hvorfor er utroskap en tiltale som ofte bare rettes mot den ene parten? Kan det være én moral for kvinner og en annen moral for menn?

Generelt utelukker jeg ikke at det finnes velfungerende polygame familier her i verden. Jeg har møtt for mange 'co-wifes' som smilende hakker opp grønnsaker side om side, til å trekke bastante konklusjoner. Men det er vanskelig å se for seg hvordan forelskelse og sjalusi håndteres i slike forhold. Jeg har også hørt historier om førstekoner som heller glovarm olje i ansiktet på rivalene sine, fordi sjalusien brenner dem opp. Er polygami bare levelig i forhold der førstekonens følelser helt har kjølnet? 

Det at flergifte menn begrenser seg til konene sine synes forresten for denne reisende å være en myte. Det er bare noen dager siden jeg bodde på hotellet til en mann med to koner hjemme og to elskerinner på hotellet (som de to konene ikke visste om). Flerkoneri gjør neppe slutt på utenomekteskapelige forhold. Det er snarere slik at troskapskonseptet ikke ses å gjelde menn - det gjelder bare konene deres. En ivorianer forklarte meg tålmodig (mens telefonen ringte og han opplyste at 'det er noen jeg bedrar konen min med'), at måten du elsker med en fremmed kvinne på, er annerledes enn måten du elsker med konen din på. Han måtte også i samme slengen opplyse meg om at Elfenbenskysten er det tredje mest utro landet i verden. Mens det nest mest utro landet er Benin, og det mest utro landet er Togo. 

Generelt synes jeg at det er noen tynne argumenter som fremsettes i polygamiets favør. På toppen ligger argumentet om at det er flere kvinner enn menn i verden. Vi snakker om 51 versus 49 prosent, ikke om en ratio på for eksempel 4:1. Hvilken ubalanse vil det ikke skape om mange menn tar seg mange koner? Vil ikke da en god del menn stå uten koner overhodet? En ivorianer sa videre til meg at kvinner er bedre mennesker enn menn; derfor kan de akseptere å sameksistere med medkoner, mens menn aldri kan akseptere det samme i revers. Jeg er ikke enig. Sjalusi, behovet for å bli elsket og frykten for å oppleve seg uelsket er akkurat det samme for begge kjønn. Kvinner er ikke fundamentalt forskjellige fra menn. De står bare ofte i en helt annen forhandlingsposisjon.

I siste instans går jeg for en toveisregel: Kan konen akseptere at mannens seksualitet ikke er begrenset til henne, så kan vel mannen også akseptere at seksualiteten hennes ikke er begrenset til ham? Det er opp til folk selv hvordan de innretter livene sine. Jeg kan ikke fordømme flerkoneri i Afrika, like lite som jeg kan fordømme trekantforhold eller promiskuitet hjemme i Norge. Det er når vi beveger oss over i den moralske eller prinsipielle dimensjonen, at jeg må si stopp. For to forskjellige moraler, det går jeg ikke med på.

Les også En sjokkerende nyhet: Sokker og kvinner kan ikke behandles likt.

Harriste-kirke i M'Badon, Abidjan

I Jeune Afrique 12-18.05.13 finner man følgende karikatur, med overskriften 'Himmel! Diamantene mine!':

Den sørafrikanske presidenten Jacob Zuma sier til en av sine fire koner, som gråter etter å ha mistet smykker til en angivelig verdi av 42 000 euro på flyet: 'Forstår du nå hvorfor jeg har fordelt dem på flere hustruer?' 

1 kommentar:

  1. Veldig bra om Polygami! Det ble veldig bra beskrevet i "bokhandleren i Kabul". Hu gamle kona ble ganske deprimert når han fikk seg en ny kone,som var 16 år gammel....må være ganske fælt for jenta.

    SvarSlett