onsdag 26. februar 2014

Nouchi, et vagabondspråk

Jeg er ingen lingvist, og hittil har jeg stort sett hatt nok med fransk, som jo er uunnværlig i denne delen av Afrika, og der jeg heldigvis har gått fra rent overlevelsesnivå til nivået kan-faktisk-ha-en-dyp-og-interessant-samtale-om-mange-temaer (veldig deilig!). 

Fransk er en gyllen lingua franca og egentlig alt du trenger. Men det har vært umulig å bo tre måneder i Abidjan uten å støte borti det fransk-ivorianske vagabondspråket nouchi også. Først og fremst et gatespråk satt sammen av tre elementer: korrumpert fransk, afrikanske morsmålsord og det vennen min Koko kaller 'ren nouchi', ord som plutselig bare ER og ikke har noe åpenbart opphav. Nouchi er som en diger og ujålete bøtte alle kan lansere ord i etter lyst og fri fantasi - men det er naturligvis ikke alle ord som får like stor utbredelse, eller noen utbredelse i det hele tatt. 

Nyttig eller bare interessant - her er et lite utvalg:

På nouchi kalles hvite mennesker for 'pogra', en forkortelse for 'peau grattée', skrubbet hud. Det er som om hvite har skrubbet av seg det ytterste laget hud, eller fargen om man vil. Man kan si 'grattée' også om albinoer. 

'Viemôgô' refererer til en eldre person, satt sammen av 'vieux' på fransk og 'môgô' som betyr mann på djula. Mens 'vieillemer' refererer til en eldre kvinne, en kombinasjon av 'vieille' og 'mère.' 

En muskuløs person kalles 'grobra' - store armer. (Det er ikke noen stumme s-er i nouchi, regner jeg med - så det franske 'gros bras' blir til 'grobra'.) En muskuløs person kalles også 'agbôlôté.' 

'Goume-goume' betyr å lengte etter noen (en slags kjærlighetssorg). Du kan si 'J’ai goume-goume', og noen vil spørre, 'Pour qui? Pour qui tu souffres?' 'For hvem? Hvem lider du for?'

'Tapman' er telefon. Fra det franske 'taper', som blant annet betyr å taste. 

'Nyaga' betyr krangling. Når noen sier at det blir nyaga, så betyr det at det blir bråk.

'Boksi' betyr å drikke. 'Allons boksi' - 'la oss gå og drikke.' Mens 'daba' og 'graïlla' betyr å spise. 

Nouchi er særlig nyttig under transaksjoner, når priser skal diskuteres. Pruter du med en taxisjåfør, vil han lyse opp i et smil om du går fra fransk til nouchi. Det viser at du er interessert i kulturen og har fått med deg et og annet. Her er listen:

5 franc kalles 'moro.'

10 franc kalles 'deux moro.'

25 franc kalles 'gôrô.'

100 franc kalles 'togo' eller 'plomb' (plomb betyr bly på fransk, og det passer bra, siden vi snakker om en mynt).

500 franc kalles 'bess.'

1000 franc kalles 'ba.'

1500 kalles 'ba fils' (fils betyr sønn* på fransk, og fem hundre er 'sønnen' til tusen).

2000 kalles 'deux ba' (to ba), 'un bleu' (en blå - fordi den er blå) eller 'Chelsea', fordi flagget til Chelsea er blått.

2500 kalles 'deux ba fils', altså 2 ba + sønn.

5000 kalles 'bon.'

10.000 kalles 'ké'. Et annet navn  er 'tais-toi', hold kjeft, fordi plagsomme koner som maser på ektemennene sine om penger, holder kjeft om de får denne. Eller 'wougeaud', som uttales 'woujo' og er en korrupsjon at det franske ordet rougeau, en slags fransk ekvivalent av redneck - brukes ifølge franske Michel om titusenlappen fordi den var rød før. Kjært barn har mange navn ...

Hvis noen ber deg om penger er det én ting du kan si som vil avvæpne dem og få dem til å smile. Det er, 'Il faut pas me yéré!' Yéré er en korrupsjon av gérer, som betyr exploiter, å utnytte i denne sammenhengen. Altså: Du må ikke utnytte meg! Sier du dette til noen som ba om tusen, vil vedkommende smile og være fornøyd med hundre. Det er franske Michel som lærer meg dette knepet. 

Koko gir et eksempel på en samtale med en taxisjåfør: 'J'ai deux ba.' ('Jeg har to ba.') Taxisjåføren innvender at 'Deux ba est petit! Deux ba est trop fils!' ('To ba er for lite! To ba er for mye sønn [i motsetning til far]!') 'Non, mon vieux, il faut sciencér, pardon!' Når man sier 'sciencér' på nouchi, fra science, vitenskap, så betyr det å reflektere. 'Nei, min gamle, du må reflektere, pardon! Il faut sciencér un peu. Reflekter litt!' Og taxisjåføren går grasiøst ned i pris. Enhver diskusjon er et spill, og nouchi er en del av spillet.

Det må understrekes at nouchi er i stadig endring, og at uttrykkene kan variere fra kommune til kommune i Abidjan. Det er ord i Treichville man ikke kjenner i Cocody, og vice versa. Likevel er det noe intuitivt og folkenært over språket. Som noen treffende sa til meg: 'Selv et lite barn som ikke forstår fransk, kan forstå nouchi.'


*Det er ikke alltid enighet om den etymologiske opprinnelsen til nouchi-ord, og jeg møtte andre som disputerte denne tolkningen og mente at de to ordene ikke er relatert. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar