Afrikansk natur på godt og vondt

En mann som drikker bissap - den rubinrøde hibiskussaften som selges frossen på pose over hele Vest-Afrika - forteller meg at bissap også er en malariamedisin. 'Når et barn har malaria går moren inn i skogen og samler blader', opplyser han: 'teak, bambus, hibiskus og et tre du ikke kjenner.' Moren utvinner saften og får barnet til å drikke. Hun lager også et oppkok i en gryte, legger kledet sitt over gryten og det syke barnet, og lar barnet inhalere dampen ...

'Alle regionene har sine medisiner, avhengig av vegetasjonen', forteller mannen. 'Nord har sine medisiner og sør har sine, men for de samme sykdommene.'

Malariamedisiner på Floras kjøkkenbenk

'Det er mange ting afrikanere lærer av foreldrene sine', fremholder han videre. 'Afrikanere går ikke med armbåndsur, men de kjenner tiden.' 'På solen?' spør jeg. 'Ja, og på dyrenes skrik. Ved midnatt blir det stille, veldig stille. Og himmelen endrer seg – den blir blå.' 'Blå? Ikke svart?' lurer jeg. 'Blå', insisterer mannen. 'Vi kjenner også tiden på skyggenes lengde. Vi vet om klokken er ti, elleve eller tolv.' 

Senere spør jeg vennen min Samuel i Treichville om han kjenner til det ukjente malaria-medisintreet. Han sier at han ikke kjenner det, men at han kjenner baobabtreet. 'Et veldig farlig tre', påstår Samuel. 'Det spiser mennesker. Det finnes på savannen. Baobabtrær finnes her også, men ikke farlige. Jo forresten' - Samuel tenker seg om - 'om natten er de farlige! Et av dem i hagen til Ecole du Pont i Treichville, spiste tre barn og en vaktmann før det ble hogget ned. Vaktmannen ble spist da han prøvde å stoppe det. Treets røtter fanget ham og trakk ham ned i jorden. De hogget det treet like etterpå.' Hendelsen fant sted i 1996 eller 1997.

Altså, et tre som spiser mennesker? Dette er en av de tingene som kanskje fascinerer meg mest med Afrika: Den livlige, for ikke å si elleville fantasien. Men her er det ingen som sier, 'Det er ikke sant!' eller 'Det tror jeg ikke på!' Skeptikerkulturen finnes liksom ikke her. I alle fall ikke i forhold til overnaturlige fenomener.

Tallerken i Bouaflé, Elfenbenskysten

En gang den tidligere fallskjermjegeren Didier hjelper meg med å kaste søppel, og forteller meg om en génie 'høyere enn det treet der', med ild stående ut av munnen, som befinner seg på et fjell i hjemområdet hans, forteller jeg Didier hva Samuel sa om baobabtreet. Didier sier at det er mulig. Det finnes slike trær, men det er ikke selve treet som er dårlig, men le sorcier som bruker det.

Didier er et av de mest informerte og kunnskapsrike menneskene jeg kjenner, vet utrolig mye om afrikansk politikk og politisk historie, og det er bare når vi kommer til det jeg ville kalt den livlige fantasien at jeg tar det han sier med en klype salt. En gang forteller han meg at enhjørninger er det eneste dyret som dreper elefanter. Det dreper elefanter med hornet sitt. Og dette er naturligvis knyttet til en konspirasjonsteori: Frankrikes fredsbevarende styrke i Elfenbenskysten heter Opération Licorne, Operasjon Enhjørning, mens elefanten er Elfenbenskystens nasjonalsymbol. Didier er pro-Gbagbo og følgelig ganske sur på Frankrike, som alle pro-Gbago anser for å blande seg inn i ivorianske affærer. Ikke derfor så rart at enhjørningen tilskrives elefantfiendtlige egenskaper. Men er ikke enhjørningens legendariske natur ganske så kjent? Når jeg spør Didier om enhjørninger finnes, sier han at de finnes, men ikke her.

Spennende er det uansett alltid å snakke om naturen, og det er ingen tvil om at afrikansk natur både kan kurere og drepe ...

Et tre jeg la meg under i Mali en gang