'We all hate each other'

Jeg er i Elfenbenskysten, men tankene mine er i Sør-Sudan. Landet jeg egentlig skulle ha vært i nå, om alt hadde gått etter den opprinnelige reiseplanen.

Over rolige teglass ville jeg høre historiene deres om kuer, og så skjedde dette. Et påstått kuppforsøk, Riek Machars og Salva Kiirs menn som slåss mot hverandre, en massakre i Juba, rebeller i Bor, Unity-delstaten som bryter løs... En av vennene mine forteller at han har forlatt ngo-jobben sin og gått tilbake til sin ’gamle avdeling’ i hæren. Siden han kjempet for utbryterfraksjonen SSIM (South Sudan Inpedence Movement) på nittitallet, betyr det at han nå igjen er i Riek Machars fraksjon. Og jeg kan tenke meg mange andre. Jeg kjenner mange nuere, og jeg kjenner mange dinkaer.

Britiske Kevin, like mye Sør-Sudan-frelst som meg selv, har sendt meg en juleepost fra Irak: ’Sadly, South Sudan is all going wrong......I recall sitting in my cabin in the Paradise Hotel on my arrival, talking to the local guy who was my contact in the NGO. "We all hate each other", he said.......he was Azande. And now Machar's Nuer and Kiir's Dinka are at each other's throats.’

Sørsudanere har en krigerkultur. Det er ikke til å stikke under en stol. Jeg husker Fader Antonio, fotpresten i Ayud, fortelle meg denne historien: En gang passerte han en kvinne som satt med en baby på knærne. Det som vekket fotprestens oppmerksomhet var at hun hadde en pinne som hun knakk like ved øret på babyen. Hva gjør du det for? spurte Fader Antonio. Kvinnen svarte: Du ser, Fader, selv om babyene ikke forstår det ennå, så vil vi prente det inn. Vi knekker en pinne ved ørene deres og sier, ’Du må være i stand til å knekke fienden din på denne måten!’ Dette var blant karimojongene. Tenk om de kunne lære barna sine kristendom på den måten, sukket Fader Antonio. 

Les også 
South Sudan: the state that fell apart in a week