lørdag 25. januar 2014

Fly og flasker: Miljøtips for reisen


Hvordan kan vi som reiser sette færrest mulig miljømessige spor etter oss?

For å gripe oksen ved hornene, så er det først og fremst én oppfordring: Fly mindre. Vi som reiser må rett og slett ta mindre fly. Velg tog, buss og busktaxier, eventuelt sykkel, eller haik (i Afrika betaler du for dette). Skal du ut på reise, så ha tid. Har du ikke tid, så gjør noe i nærmiljøet ditt i stedet. Konsentrer deg om områder. Er du tidspresset blir du mer stresset enn beriket av å reise langt og spredt. En hollandsk kunstner som jeg møtte i Egypt fnyste litt over backpackerne med hastverk og sa, 'De er bare interessert i å samle visa. De spør hverandre, 'Where have you gone?' – i stedet for å spørre, 'What have you undergone?' 

Har du et observant øye, kan du ha opplevelsesrike reiser overalt. Og ingenting er bedre for miljøet enn at du reiser litt roligere. 

Jeg kan også med hånden på hjertet hevde at overlandsreiser ikke tar så lang tid som folk ofte tror. Verdens infrastruktur er forbausende tett, og det er bare noen få land - som Den Demokratiske Republikken Kongo - som er ugjennomtrengelige fra den ene enden til den andre med kjøretøy. Du kan krysse det europeiske kontinentet på to dager med tog. Du kan kjøre fra Egypt til Sør-Afrika med tog og buss (en båt over Nasser-sjøen mellom Egypt og Sudan er den eneste infrastrukturmessige flaskehalsen). Du kan krysse Vest-Afrika med busktaxier. Du kan hoppe på lastebiler og lektere i Sentral-Afrika. Du kan ta den transsibirske jernbanen til Beijing. Ferjeforbindelser tar deg fra Spania til Marokko, fra Frankrike til Algerie, fra Italia til Tunisia. Eurasia er en sammenhengende entitet. Det eneste som kan utfordre deg og eventuelt tvinge deg på et fly i Eurasia og Afrika, er problemer med å få visum. Infrastruktur har blitt a piece of cake. Verden henger sammen! 

Ja, å reise på bakken koster ofte mer enn å fly. Det koster mer å toge og busse mellom Oslo og Tromsø enn å kjøpe en lavprisbillett med Norwegian. Her må man rett og slett være prinsippfast. For hvis ikke vi endrer atferdsmønsteret vårt, hvem vil gjøre det? Du kan fly mindre, men likevel se mer ... 


På Nasser-sjøen mellom Egypt og Sudan - den eneste lovlige grenseovergangen mellom de to landene.
Båten går hver fredag.

Nummer to: Reduser mengden søppel. For oss som reiser i den tredje verden, er det ikke vanskelig å se hva det blir mest søppel av. Det er naturligvis alle plastflaskene med drikkevann vi kjøper. Vannrensepiller eller vannpumpe kan bøte på dette. Akkurat nå reiser jeg med drikkesugerøret LifeStraw, men dette er noe man stikker rett ned i innsjøer og elver, ikke noe man bruker for sitt daglige væskeinntak. Hva med plasten når man nå likevel kjøper drikkevann? 

Et godt kompromiss er å se etter behov i lokalsamfunnet. Her hvor jeg befinner meg nå, i Abidjan i Elfenbenskysten, er flasker noe som gjenbrukes og/eller selges. Kvinner leter etter dem på søppeldyngen og vasker dem for å bruke dem til hibiskussaft, hirseøl og limonade.  I stedet for å kaste tomflaskene mine, gir jeg dem til disse kvinnene. Alle damer som brygger og safter trenger dem for de av kundene sine som ønsker å ta med seg en liter eller halvannen hjem. Jeg husker hvor populære tomflaskene mine var på Kongoelven, hvor landsbybeboere i kano ønsket dem til palmeolje, palmevin og honning; og i stedet for å ende opp som søppel, kom de dermed til nytte. 

Det er ikke alle steder hvor folk har behov for tomflasker, naturligvis ... i mange land er markedet heller overmettet på slikt. Men forbausende mange land driver en eller annen form for gjenvinning, og det vil nesten alltid være noen som går rundt og samler plastflasker for å innkassere kiloprisen på slutten av dagen. Mitt tips er å finne denne personen. Og naturligvis: Har du en vannrensepumpe med deg, slipper du hele problematikken. Pump i et par minutter, og du har drikkevann nok for dagen.

Resirkulering av flasker i Abidjan, Elfenbenskysten

Jeg husker en mann på Karlsøyfestivalen hevde at miljø er et politisk problem, ikke personlig problem. ’Reduserer man det til et personlig problem, blir politikerne veldig glade, fordi de bare kan be folk om å ta kortere dusjer om morgenen', mente han. Ja, naturligvis. Men like glade blir forbrukerne om man reduserer det hele til et politisk problem. Det er ikke enten-eller, men både-og. Hvis storforbrukere av fly vil gjøre miljøvern til et politisk problem, er det først og fremst fordi det er lettere for dem selv. Sannheten er at ingen bør sitte på gjerdet i forhold til miljøvern. Det er ikke 'de', men 'vi.'  

En mann jeg haiket med en gang, mente at det hver enkelt kan gjøre, bare er en dråpe i havet. En dråpe i havet - ja, men du må likevel gjøre det! Det at mange andre gjør eller ikke gjør noe, er ingen unnskyldning. Da setter man terskelen uhyggelig lavt. Og skal man først måle seg etter andre, bør ikke måle seg etter de verste, men etter de beste. Kanskje er det noen du beundrer nettopp for å reise miljøvennlig? Se på dem, strekk deg etter dem, og ikke etter venninnegjengen som flyr til London på storbyweekendshopping annenhver uke. 

God miljøbevisst tur!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar